– av Edward C. Tabler – A.A. Balkema/Cape Town/1973.
Hans Christian Knudsen (1816 – 1863).
Misjonær, artist, lingvist. Se DSAB. Han ble født i Bergen, Norge, den 18.mars 1816, sønn av Fredrik Tobias Knudsen. Han gikk i tegne- og litografi-lære i Bergen og sluttet seg til det rhinske misjonsselskap (RMS) i 1836 (1835), fullførte skolegangen der i 1841 (1839) og ble sendt til Bethanien via Kapp. Knudsen arbeidet sammen med Schmelen i Kommaggas og startet sitt arbeid i Bethanien i 1842. Han reiste sammen med C.H.(Hugo) Hahn i Store Namaqualand så langt nord som til Windhoek.
Knudsen reiste til Europa på permisjon i Juni 1847. Han giftet seg med Elise Christiansen i Bergen og returnerte til betahnien i 1849. Han var på sin stasjon da Gassiot og Dolman besøkte Bethanien i november 1850. Kapteinen i Bethanien fordrev Knudsen i 1851 etter en konflikt omkring menighetsmedlemmer som hadde deltatt sammen med Afrikander hottentotter i plyndringen av hereroer.
Knudsen ble på stasjoner i nordvestlige Kapp frem til han ble plassert i Tulbagh i 1852. Hans kone ble mentalt forstyrret og i 1854 returnerte de til Norge, der hun døde og han ble omreisende predikant. Han døde av utmattelse nær Hatfjeldalen, Norge, den 4. mai 1863.
Knudsen var den første kunstner (europeisk) i Sørvest-Afrika og han var skribent og oversetter på nama-språket. Han stod bak den første lovbok for namaene i Bethanien, Berseba og Rehoboth (DSAB. JRGS-27. AnL, 314.).