– malt av H.C. Knudsen sommeren eller tidlig høst 1861, da misjonær Knudsen oppholdt seg en tid på Spjeldnæs-gården, under sin reise på vei nordover kysten. Bildet (akvarellen) viser Eilif Anderson (Utlygren) Spjeldnæs (1830 – 1895) og konen Barbo (1833 – 1910). Hun var eneste datter av stortingsmann Johannes Johannesen Spjeldnæs (død 1834) og hans andre hustru Johanna Nilsdtr. (Ones) Spjeldnæs (1803 – 1883). Johannes J. Spjeldnæs bodde på gården fra han ble født i 1784 til han døde i 1834, forøvrig på vei hjem fra Stortingssamling i Kristiania. I året 1812 hadde han kjøpt ut gården Spjeldnes fra staten i 1812 og drev den videre som eier. Han var kommandantsersjant og tjenestegjorde som grensevakt under krigen mot svenskene i 1808. På gården er bevart hans taske fra tjenesten ved grensen. Han var valgt som stortingsrepresentant for nordre Bergenhus i årene 1821, 1822, 1827, 1828 og 1833.
Les her en artikkel fra februar 1934 i avisen «Bergens Aftenblad» om gårdens forhistorie, der nedenfor nevnte Anders Spjeldnes var eier og fortalte til journalist Nils Lamberg.
Eilif A. Spjeldnæs var inngiftet i Spjeldnæs-slekten og tok dette slektsnavnet. Eilif og Barbro fikk 7 barn, herunder Anders Eilifson Spjeldnes (1865 – 1956), som overtok gården på odel ved farens død i 1895. Anders S. var en kjent skikkelse i sin samtid og drev også Spjeldnes-gården til 1935, da sønnen Knut Lid Anderson Spjeldnæs (Spjeldnes) tok over.
– akvarellen er i dag i Astrid Spjeldnes’ eie, eneste datter av Knut Spjeldnæs.