– det hevet seg mange røster i den haugianske samtid – helt tilbake til da H.N. Hauge selv begynte å reise omkring med sin bok-skreppe og samlet almuen til oppbyggelse – som var kritisk til bevegelsen og de ulike manifestasjoner som fulgte i dens kjølvann. De første kritiske røster hevet seg fra prestestanden og embetsstanden – de førstnevnte siden det såkaldte “leseriet” og de omvandrende hovedsakelig unge mennesker som fulgte H.N. Hauges eksempel – utfordret det bestående kirkelige system og også det fra 1741 gjeldende forbud mot separate samlinger om Guds ord uten prestens samtykke eller tilstedeværelse.
– du kan lese om noe av dette her :