var søster av Hans Nielsen Hauge.
Flere steder er hun beskrevet, blant annet en mindre notis i Sigrid Svendsen’s bok fra 1938 : “Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge”.
På s. 20-21 :
Så tok Hauge ut på landet og begynte å virke i Trøndelags-bygdene. Ole (Christiansen) skiltes fra ham og begav sig på vei til Hedemarken igjen.
Her var striden med øvrigheten blusset op på nytt. Man hadde igjen begynt å holde møter. Ole Berg og flere andre talte der. Og i begynnelsen av september kom Kari Nielsdatter Hauge til Vold i Vang, hvor der blev holdt flere samlinger.
«Denne gang tok prosten Abraham Pihl selv affære. Man kan gjette på at det særlig er den kvinnelige lægpredikant, der har fylt den myndige prelat med rettferdig vrede. At menn reiste rundt og holdt opbyggelser og fortolket bibelen for almuen, var i og for sig lovstridig og ille nok, men fikk til nød passere, når deres innflytelse ikke var til skade for folket; men når også kvinner begynte å reise rundt og forkynne Guds ord for forsamlinger av begge kjønn, syntes prosten at grensen var overskredet.» (Arkivar G. E. Christiansen i «Bygd og Bonde» 1924 s. 158.)
Abraham Pihl henvendte sig direkte til fogden, og fikk også lensmannen til å gå til Vold, mens der var møte, og ta med sig Kari Nielsdatter.
Fogden innberetter dette til amtet i følgende skrivelse:
«Ved her at frembringe det idag fra Herr Prosten Pihl modtagne angel, et kvindemenneske Kari Nielsdtr. Hauge af Thune Sogn i Smaalenenes Amt som Lensmanden efter tillige medfulgte, følgelig Herr Provstens Ordre har udtaget blandt en Sværm Mennesker paa Gaarden Vold i Vangs Sogn og som nu skal være under forvaring hos Lensmanden, skulde jeg pligtærbødigst tilbede mig Deres høiædle Velbaarenheds befalendes Anstalt til Sagens Fremme».
Under 12. september blev tukthusrett satt over Kari Nielsdtr. Hauge, og hun blev for «Omstreifer uden Pass og Anstiftelse af utilladelige Religions Samlinger» dømt til øieblikkelig å forlate Vang og forføie sig hjem til Thune. Vennene kausjonerte for henne, derfor blev hun løslatt, og reiste med det samme.
Efter Kari Hauges utvisning sees myndighetene ikke å ha lagt nogen hindringer i veien for haugianernes virksomhet.
Bevegelsen fortsatte nu mere i det stille. Den hadde ikke samme brusende karakter som i begynnelsen av året 1799. Folk holdt sine private andakter i husene, og den enkelte blev befestet i sin tro.
Så tok Hauge ut på landet og begynte å virke i Trøndelags-bygdene. Ole skiltes fra ham og begav sig på vei til Hedemarken igjen.6) 7) 8)
Her var striden med øvrigheten blusset op på nytt. Man hadde igjen begynt å holde møter. Ole Berg og flere andre talte der. Og i begynnelsen av september kom Kari Nielsdatter Hauge til Vold i Vang, hvor der blev holdt flere samlinger.
«Denne gang tok prosten Abraham Pihl selv affære. Man kan gjette på at det særlig er den kvinnelige læg- predikant, der har fylt den myndige prelat med rettferdig vrede. At menn reiste rundt og holdt opbyggelser og fortolket bibelen for almuen, var i og for sig lovstridig og ille nok, men fikk til nød passere, når deres innflytelse ikke var til skade for folket; men når også kvinner begynte å reise rundt og forkynne Guds ord for forsamlinger av begge kjønn, syntes prosten at grensen var overskredet.» (Arkivar G. E. Christiansen i «Bygd og Bonde» 1924 s. 158.)
Abraham Pihl henvendte sig direkte til fogden, og fikk også lensmannen til å gå til Vold, mens der var møte, og ta med sig Kari Nielsdatter.
Fogden innberetter dette til amtet i følgende skrivelse:
«Ved her at frembringe det idag fra Herr Prosten Pihl modtagne angel, et kvindemenneske Kari Nielsdtr. Hauge af Thune Sogn i Smaalenenes Amt som Lens- manden efter tillige medfulgte, følgelig Herr Provstens Ordre har udtaget blandt en Sværm Mennesker paa Gaarden Vold i Vangs Sogn og som nu skal være under forvaring hos Lensmanden, skulde jeg pligtærbødigst tilbede mig Deres høiædle Velbaarenheds befalendes Anstalt til Sagens Fremme.» 9)
Under 12. september blev tukthusrett satt over Kari Nielsdtr. Hauge, og hun blev for «Omstreifer uden Pass og Anstiftelse af utilladelige Religions Samlinger» dømt til øieblikkelig å forlate Vang og forføie sig hjem til Thune. Vennene kausjonerte for henne, derfor blev hun løslatt, og reiste med det samme.
Efter Kari Hauges utvisning sees myndighetene ikke å ha lagt nogen hindringer i veien for haugianernes virksomhet.
Bevegelsen fortsatte nu mere i det stille. Den hadde ikke samme brusende karakter som i begynnelsen av året 1799. Folk holdt sine private andakter i husene, og den enkelte blev befestet i sin tro.
Om tre av dens representanter har vi utførligere op- lysninger, nemlig Lars Hemstad, Ole Christiansen og Ole Berg.