haugianeren hans olsen engum : presentert av arvid stubberud

 

– i : «Årbok for Gjøvik – Tverrdalene», Gjøvik Historielag 1984.

 

– fra s. 106 – 108 :

Haugianeren Hans Olsen Engum.

 

Hans Olsen Engum var innstevnet om sin forbindelse med Hans Nielsen Hauge i forhøret som ble holdt på lensmannsgården Svennes, og som er nevnt i foregående artikkel.

Hans Olsen Engum ble født i 1780 på en husmannsplass under gården Hasli i Sner­tingdal og døpt i Gavekirken på Kirkerud 23. februar samme år. Foreldrene var Ole Han­sen og Mari Nielsdatter. De giftet seg i 1778 og bosatte seg i Nordre Engum. Allerede 8. januar 1794 var det skifte etter Ole Hansen, og i 1801 bodde Mari i Engum sammen med sønnen Hans.

Hans giftet seg med Marie Eriksdatter, men det ble et kortvarig ekteskap. Da det var skifte etter Marie i februar 1814, nevnes datteren Marte på 3 år. Marte var født 4. aug. 1810, ble konfirmert ved Seegard kirke 25. juni 1826, og giftet seg med Knut Larsen Gjevleeie fra Nordre Land 18. juli 1846. Haugianeren Hans Ekern var en av forlo­verne.

Marte Hansdatter Engum døde i 1860, Knut Larsen i 1864, og samme år døde også Hans Olsen Engum. Ved skifte etter ham nevnes dattersønnen Martin Knudsen En­gum, født 10. mars 1849, som eneste arving. Martin kom ikke til å ta over gården. Han vokste opp hos sin onkel, Lars Volden i Østsinniåsen, og i slutten av 1870 åra reiste han til Amerika og ble farmer i Sør Dakota.

Hans Engum var en ung mann på 20 år da Hans Nielsen Hauge besøkte Snertingdal i året 1800. Hauge holdt møte på gården Brateng, og vi vet at Hans var med på møtet og fikk snakke med den kjente legpredikan- ten. Han ble sterkt grepet av vekkelsen, møtte Guds kall til omvendelse og tjeneste og ble snart en høyt aktet mann i venneflokken. Hans Engum ble først og fremst sjelesørgeren i sin heimbygd, og da Kristoffer Brateng reiste til Nordland, ble han den selvskrevne leder. Budskapet han forkynte var klart og bibelsk, og han fikk være til stor velsignelse i heimbygda og videre utover.

På Ekern, en gård i nabolaget, bodde oe også en som hette Hans. Han var noe yngre, født i 1797, og gjennom ham får vi et glimt av Hans Engum som sjelesørger.

I 20-årsalderen ble Hans Ekern vakt og trengte åndelig veiledning. Han skjønte han måtte til Engum, men torde ikke vise folk at han gikk dit. Men en dag måtte han i vei, tok skiene og gikk en omvei, så ingen skulle vite hvor han tenkte seg hen. Han ble godt mottatt, og snart var de i samtale om åndelige ting. Den «eldre» haugianer skildret blant annet på en gripende måte forskjeller mellom gjestebud her på jorden og Guds sønns bryllup i himmelen. Dette gjorde et sterkt inntrykk på den unge gutten.

Hans Ekern hadde en kamerat, Erik Torstuen, de var døpt samme dag og var mye sammen i oppveksten. De arbeidet ofte sammen på Ekersetra, og Hans har fortalt at har og Erik flere ganger løp helt fra setra til Engum for å få åndelig hjelp.

Ved siden av heimbygda virket han også videre utover. Han besøkte Valdres, Halling­dal, Vardal, Toten, Hadeland og bygdene rundt Oslo. Flere ganger besøkte han Hans Nielsen Hauge på Bredtvedt, og vi vet at Hauge satte stor pris på hans «Oppriktige, prøvede kristendom, oppofrende nidkjær­het for Guds rikes sak, og betydelige evner både som Guds ords forkynner og til privat å påvirke gjennom kristelige samtaler med den enkelte og flere».

I 1824, like før Hauges død, var Hans Engum sammen med Hans Ekern på Bred­tvedt. De var der flere uker. Hauge hadde oppbyggelse hos seg hver søndag, og ofte

vithesbyrd nr 60 - hans olsen engum1

 

 

 

Torger Ekerens vitneutsagn om Hans Olsen Engum og Jørgen Christophersen Hasli’s ulovlige vekkelses­møter. Her kan vi lese til å begynne med følgende : «Jeg haver erfaret at Hans Olsen Engum haver flakket om i atskillige bygder for at udberede Hans Hauges ….maade og holdt forsamlinger baade hjemme hos sig selv, og paa andre pladser…»


 

også i uken når de hadde besøk av venner. Vi har en beretning fra den første oppbyg­gelse som ble holdt på Bredtvedt etter de kom dit.

Der talte Hans Engum hjertelig og inn­trengende i tilknytning til fjerde vers i Brorsons salme: «Hvordan takker vi vår Herre?» Verset lyder slik i gammel rettskrivning:

«Lyset er i Verden kommet, Ved du også, om du tror?

Har du nogen Tid fornummet, at din Jesus i dig bor?

Har hans Naade-Strålers Kraft i din Sjel sin Virkning havt?

Kan du i dit Hjerte finde, At der er et Lys derinde».

I 1833 foretok Hans Engum sammen med Hans Ekern en tur til Valdres og Hallingdal, og det korte referatet av deres reiserute gir et lite bilde av virksomheten.

På turen besøkte de sin venn Erik Torstuen, som nå hette Erik Vold og bodde i Sør-Aurdal. Han fulgte dem til Nes ved Sperillen. En haugianer fra Reinli fulgte dem over fjellet. Derfra kjørte de ned til Haftorn i Gol, hvor de holdt oppbyggelse om kvel­den. En ung kristen jente påtok seg av egen vilje å gå i forveien og bestemme møter. Slik gikk hun i 4 dager, haugianerne kom etter og holdt samlinger der hun hadde tinget hus. De reiste gjennom det meste av Hallingdal, tok så over fjellet til Aurdal og kom ned i Hippebygda. Derfra fortsatte Hans-karene til Østre og Vestre Slidre, og vi må vel regne med at det enda ble mange møter før de nådde hjem til Snertingdal.

Hans Engum ble 84 år, og fikk være til stor velsignelse for sin hjembygd, både i samtid og framtid, og vi kan avslutte med følgende sitat:

— Fruktene av de kamper han førte i de mange år han stod i Herrens hær, som en ved nåden i Kristus dyktiggjort stridsmann, de lever ennå og skal fremdeles leve, om enn hans navn skulle bli glemt av de fleste på jorden».

 

Skriv inn søkeord..