«ner-hole i romsdalen (åndalsnes) – hus og folk»

1. Iver Knutsen og Ågot Ellingsdatter 1785-1802.

Iver Knutsen Stokke (1753-1802) ble i 1777 gift med Ågot Ellingsdatter Skiri (1753-1839). Iver og Ågot fikk barna :

1. Knut, f. 1777.
2. Guri, f. 1779.
3. Ågot, f. 1781.
4. Elling, f. 1784.
5. Jørgen, f. 1788.
6. Iver, f. 1791.
7. Jørgen, f. 1793.

2.                      Knut Iversen og Ågot Knutsdatter 1802-1804

                         Knut Iversen og Kari Eriksdatter 1804-1832

                         Kari Eriksdatter i uskiftet bo 1832-1836

Knut Iversen (1777-1832) giftet seg første med Ågot Knutsdatter Tomberg. Ågot var født i 1784, og døde i barsel alt i 1804. Barnet døde også. Året etter giftet Knut seg igjen med Kari Eriksdatter Gridset (1783-1849) fra Voll. Kari og Knut fikk 7 barn sammen :

1. Iver f. 25. juli 1806.
2. Ågot, f. 27. mai 1809.
3. Marit, f. 15. april 1812.
4. Erik, f. 26. august 1815.
5. Knut, f. 9. februar 1819.
6. Knut, f. 23. februar 1821.
7. Ole, f. 14. mai 1827.

Etter at Knut var død fikk enka, Kari Eriksdatter, løyve til å sitte i uskifta bo.

Kari ble sittende som bruker i fire år, fra 1832 til 1836. 9. april 1836 ble det holdt samfrendeskifte etter Knut. Boet var vurdert til 636 Spd. 3 ort 23 skill, mens gjelda var 767 Spd. 3ort og 5 skill. Boet var altså fal­litt, og eldstesønnen Iver, f. 1806, tok på seg å løse det ut.

Samfrendeskiftet viser følgende buskap på garden: 1 ku, 1 oksekalv, 1 kvigekalv og 4 voksne sauer. Når det gjelder innboet, fantes det endel brunmalte møbler i huset: ei skuvseng, et sengested, to spisebord og tre stoler. I tillegg fantes det en umalt stol, foruten «Eet gamelt Skathold». På kjøkkenet var det bl.a. et spisebord og et forsete, foruten utstyr av nødvendig slag, som f.eks.: ei fiskepanne av kobber, ei bakstehelle av malm, to gryter som hver rommet 4 kanner – dvs. nærme re 11 liter, 3 skjæringer, kaffekjel, kaffekvern osv.

Der var også hele seks bøker i boet. Foruten en Bibel og Kingos sal­mebok, var her «En Bog om de syv Ord Jesus talede paa Korset». Dette er vel helst Peder Herslebs postille : «Livets Ord udi Dødens Stund eller de syv Christi Ord paa Kaarset», som ble gitt ut i København 1739.

I tillegg til to andre bøker, som skiftet gir for få opplysninger om til at de lar seg identifisere, finnes her også en roman skrevet av Margrete Lasson i 1723 : «Den beklædede Sanhed» – eller som den fulle og hele tittel lyder : Den i fordum Ronne Bogstavs Kaabe nu i Danske TungeMaals Klæde iførte liden Roman kaldet Den Beklædte Sandhed. Boka ble utgitt i København i 1723.

Nå fikk Kari Eriksdatter Hole kår av garden. Kårbrevet er datert to dager etter samfrendeskiftet. Iver Knutsen Hole forplikter seg til å yte sin mor følgende kår :

1.     6 – sex – Tønder havre af Vægt 3 1/2 Wog pr. Tønde og 2 – to – Tønder Byg afVægt 4 1/4 Wog pr.Tønde.                   Kornet skal tørres og males tillige.

2.     4 – skriver fire Tønder god Potetes hvortil frit Rum i Gaardens Kjelder.

3.     Foder, Græsning, Rygt og Vogtning til alle Aarets Tider for 2 – to – Melkekøer og 6 – sex – Smaafæe. Køerne               melkes og melken bruges i hendes Huus. Alt forsvarligt saavel hjemme som paa Sæteren.

4.     Een Skieppe spansk Salt, 1/4 Tønde etter et Qvarter god saltet Garnsild, samt en halv Wog god tørret                   Seifisk.

5.     Hest med Kjøreredskaber til Kirken, og andre fornødne Reiser naar forlanges.

6.     Fri Opvartning, Tilsyn og Pleie i hendes Alderdom og Sygdom.

7.     Brændefang istykkerhugget og indbaaret til hendes Ildstæder, samt godt Vand indbaaret, Alt til Fornødenhed.

8.     Fri Klæder- og Garn(?)-vaskning.

9.     Eet fraskilt godt Værelse og et Kjøken paa Gaarden til Iboelse og Afbenyttelse men og et Værelse i                             Vaanebygningen til Oppevarelser af hendes Ejendom i.

Dette Føderaad der i vanlig Værdi er anslaaet til 38 Rd. svares min Moder hvis hun finder forgodt at henflytte, dog for et saadant Tilfælde bortfalder Rettighederne i 5te, 6te, 7de, 8de og 9de Post, saa og Tørringen og Malingen af Kornet, men indflytter hun atter paa Gaarden da svares hende det foranførte heele Føderaad. Ved hendes Død ophører selvfølgelig Ydelsen af Føderaadet.

Thingstedet Weblungsnæsseth, den 11. juni 1836.

Til Witterlighed: A. M. Sanne, Nils Tomberg.

Iver Knudsen Hole

3.     Iver Knutsen 1836-1837.

Iver fant ikke å kunne sitte med garden, for allerede året etter solgte han Ner-Hole matr. no. 333 lnr. 106 med Eidet, matr. no. 335 lno. 110 til Hans lohansen, skjøte gitt 5. juni 1837. Mor til Ivar, Kari Eriksdatter levde fortsatt, og det er opplyst at hun brukte kirkens part i garden.

4.     Hans Johansen og Guro Haldorsdatter 1837-1839

Guro Haldorsdatter i uskiftet bo 1839-1842

Hans Johansen og Guro Haldorsdatter kom fra bruket Skarteigen under Bottem i Lesja. De hadde da bodd på et bruk under Blestergrenda, nåværende Dovre kommune, siden 1832. Hans og Guro kjøpte Ner-Hole i 1837. De hadde 4 barn da de kom:

1.   Anne, f. 1824.

2.   Haldor, f. 3. november 1827.

3.   John, f. 15. februar 1831.

4.   Ragnhild, f. 17. mai 1835.

Trolig var det ei datter til, Karoline. I juni 1839 døde nemlig to jen­ter på Hoie av kopper: Karoline Hansdatter, 13 år, og Ragnhild Hansdatter, 4 år. Koppene herjet stygt dette året, kirkeboka for Grytten forteller om flere offer for sykdommen.

I tillegg fikk de ei datter her på Hole:

5.   Marit, f. 4. november 1838, død 27. desember 1839. Det er opp­lyst i kirkeboka at barnet ble hjemmedøpt av Kari Hole – det var nok kårkona Kari Eriksdatter som utførte dåpen.

I 1838 ble det holdt utskiftningsforretning over kirkens grunn i gar­den.          *

Allerede i februar 1839 døde Hans Johansen Hole, og Guro ble sit­tende her alene.

Guro ble ikke sittende lenge; i 1842 fikk hun kår av garden og rett til å bruke plassen Arnestuen. Hun overlot nå Ner-Hole til en annen lesja-væring, Ingebrigt Kvam, og fikk ifølge kårbrevet rett til «Brug og Afbenyttelse efter Forgodtbefinnende og uden nogensomhelst Afgifts Svarelse til mig eller eventuelle Eiere afbemelte Gaarde, den af Børre Arnesen brugende Plads Arnestuen under bemelte Gaard».

Knut og Berit fikk barna :

1.       Sofie Gurine, f. 1851.

I 1875 før garden 2 hester, 1 okse, 1 ku, 3 kalver, 15 sau og 2 gris. Utsed : 1/8 tønne rug, 1 tønne bygg, 1/2 tønne blandkorn, 6 tønner havre og 7 tønner potet.

I 1900 har Knuts datter (Sofie) Gurine og hennes mann Matias Larsen, (1860-1917), født på Brude, tatt over som forpaktere av Ner-Hole, mens Knut og Berit er nevnt som føderådsfolk. Gurine og Mathias giftet seg i 1888, og Matias er da oppgitt å være tjener på Hole. Gurine og Matias har 3 barn :

1. Berit f. 16. november 1888.
2. Lovise, f. 16. november 1888, død like etter fødselen.
3. Knut f. 27. januar 1891.
4. Bjarne f. 31. oktober 1894.

Brit Mortensdatter Brude f. 1830 er tjener, og Johan Einersen Smedsmo (1819-1903) fra Våge (Vågå) nyter fattigunderstøttelse.

På begynnelsen av 1900-tallet leide familien Monge hus her. Sønnen Knut ble født her i 1917. Senere flyttet familien til Åndalsnes. Berta Monge beholdt kontakten med Ner-Hole; i flere år leide hun Ner-Holesetra i Brøstdalen. Hun leide kyr og setret her i flere år. Senere lei­de hun innhusa på setra som hytte.

Berit Matiasdatter ble boende på Hole til hun flyttet til gamleheimen på Åk Hun drev garden sammen med brødrene. Før krigen var det 4 melkekyr og 1 hest på garden.

Knut bodde også her, han arbeidet på kraftverket, men ble drept under arbeid i en transformatorkiosk. Knut var forlovet med Berit Anna Moen. Etter at Knut var død, ble Berit Anna boende på Hoie i flere år sammen med Berit. Yngste broren, Bjarne, var skredder. Han giftet seg med Johanne Hansen fra Veblungsnes, og de ble boende på Ner-Hole ei tid.

1 1938 valgte Bromley Davenport å selge det meste av Hole og Eidet til Jakob Hole. Kjøpesummen ble oppgjort ved at Davenport fikk fiske­rettene i den delen av Rauma som tilhørte Odin Hole, bror til Jakob. Fiskeretten var nok allerede betalt fram til 1940, for retten skulle gjelde i ti år fra 1. januar 1940. Verdien på overdragelsen ble anslått til kr. 8.000.-. Samtidig ble eiendommen skylddelt, ved at elva og elvegrunnen til høyeste vannstand ble utskilt som bnr. 6. Davenport holdt også tilbake et halvt mål jord som tomt for garasje, samt grunn til opparbei­ding av kjøreveg fra Rauma til hovedvegen. Videre forbeholdt Daven­port seg rett til å ferdes langs elva under fisket, og rett til å fjerne busker og trær som måtte være til hinder for fisket.

8.      Jakob Hole 1938-1951.

Jakob Hole var født 11. juni 1910, sønn til Ole Olsen og Berit Olsdatter Hole på Øver-Hole, gnr. 18 bnr. 3, og var gift med Alfhild Hoff fra gnr. 18 bnr. 5, Steinsrud, like over veien for Ner-Hole. Steinsrud ble utskilt fra Ner-Hole i 1932, og Hoff, som hadde arbeidet for Bromley Davenport på Fiva, fikk skjøte på eiendommen.

Jakob og Alfhild Hole ble senere skilt. Jakob Hole døde 13. oktober 1957 av slag, under sauesanking på Horgheimseidet.

Jakob bodde aldri selv på Ner-Hole. Etter at han tok over eiendom­men i 1938 sto huset tomt, fram til tyskerne overtok i 1940. I første omgang holdt tyskerne til her bare en kort periode. Fra høsten 1941 til våren 1943 bodde Ole Wenge her sammen med familien sin, etter avtale med eieren. Wenge sørget da for tilsyn og vedlikehold av eiendommen. Våren 1943 tok tyskerne igjen over. Se neste kapittel, brev fra Ole Wenge til Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, datert 24. august 1943.

Rolf Vikås 1883-1885, reiste så til Amerika.

Halvor Østigård 1885-1895, deretter lærer i Frol.

Søren Sørensen Rødven 1895-1925.

At skolen fikk leie rom nettopp på Ner-Hole har vel trolig sammenheng med den interessen beboerne der hadde for det åndelige livet i bygda. Ingebrigt Paulsen Kvam kan ha hatt en innflytelse her. Sigrid Svendsen forteller om Kvams store interesse for skolevesenet. Han skal ha vært en pådriver da det i 1853 ble bevilget midler til innkjøp til skolene i bygda. «Den gang blev der kjøpt ny-testamenter, salmebøker, lesebøker, forskrif­ter og salmodikon til samtlige skoler i prestegjeldet», skriver Svendsen.

De opprinnelige skolepultene er bevart i skolestua på Ner-Hole. Da det nye skolehuset ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet ble trolig de gamle skolepultene satt på lager. Bjarne Nora, f. 1916, forteller at da han i begynnelsen av 1930-åra gikk på framhaldsskole på bedehuset på Halsa, ble de gamle pultene fra Ner-Hole utlånt dit.

Ved å la arkivmateriale som kirkebøker og pantebøker føre oss gjennom Oles liv, finner vi følgende : Ole Amundsen var født i 1778. Foreldrene hans var Amund Larsen Brøste (1746-1822) og Ane Olsdatter, født på Sletta i 1748. De fikk 3 sønner : Lars, født 1775, Ole, født 1778 og Amund som var født i 1790. Allerede i 1797 kjøpte Ole gården Ormem, og like før han giftet seg i 1804 kjøpte han også Mjelva. I 1807 fikk broren Amund skjøte på Ormem, mens Ole selv arbeidet opp Mjelva. Han gjorde nok et godt arbeid, for i 1809 fikk han beger og diplom fra det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, bl.a. for å ha oppført to steinbygninger. I 1812 måtte han gi fra seg gården ved odel, etter dette finner vi ham i Ulvådalen.

Ole Amundsen er en legendarisk skikkelse – og en betydningsfull mann i sin tid, bl. a. med innflytelse på valg av eidsvollsmennene i 1814. 18. mars 1814 fikk han, sammen med sogneprest Hans Rasmus Astrup følgende oppdrag av «samtlige Huusfædre» i Grytten, Hen og Kors sogn :

«… at overbringe, som befalet er, til Amtet denne vor allerunderdanigste Adresse; ligesom de samme befuldmægtiges til, der paa Folkets Vegne at møde, stemme og vælge 3de af Amtets meest oplyste Mænd, ved hvilke denne, tilligemed de øvrige Allerunderdanigste Adresser, overleveres i Deres Fyrstelige Høyheds Hænder paa befalet Tid og Sted; hvorefter, som vi ønske, den for Kongeriget Norge saa forhaabende lykkelige Fremtid vil tage sin Begyndelse under den Regierings Form, som det maatte behage Deres Fyrstelige Høyhed at regiere over det. –

Leve Norges Regent Christian Frederik!

Rigets Selvstændighed bestaae af ham og Folkets Tapperhed og Troeskab !!! -»

Også andre av hans samtidige var fascinert av Ole Amundsen. Fogd Ole Christen Bull (1762-1814) skrev et dikt til Ole, der han berømmer hans arbeidsinnsats – og – spesielt interessant for oss – beskriver hans levnetsløp. Diktet har sju strofer – vi skal her gjengi andre og tredje strofe :

¤¤

Paa Fladmark – mig Rygtet fortæller

Den Mand, jeg besynger, blev fød,

Til Mjelva han kom,

dog ei heller han boede der til sin Død.

En Odelsmand lod ham saggive

Besidderen hævdet de har

Men Gaarden dog indløst mon blive

For fuld Værd, som lovbestemt var.

¤¤

Til Fjeldgaarden Urdahl ny flytter

Som Eier, vor Borslidsmand;

Der siden han mesterlig nytter,

Det baade han vil og kan,

Han Huse selv strax lod opføre,

Beqvæmme for sig og sin Hjord,

Indretninger lod han og gjøre

Til Ære for ham og hans Gaard.

 ¤¤

Som vi ser, omtaler ikke Bull Ner-Hole. Som samtidig med Ole Amundsen, og tydeligvis vel informert om hans skjebne, ville han trolig hatt med at Ole eide Ner-Hole, dersom så var tilfelle.

Selv om, som vi allerede har vært inne på, tradisjonen er sterk for at Ole også kjøpte Ner-Hole, antyder ikke kildene noe som kan bekrefte dette. Derimot ser det ut til at garden har en og samme bruker – Knut Iversen Hole – i årene 1802 til 1832. Noe som kan forklare at Kabben har vært antatt eier av garden, kan kanskje spores tilbake til eiere på 1700- tallet. I 1715 fikk Amund Jørgensen skjøte på 2 pund 12 mark fisk odels­gods i Hole, samt «Aarneset Fos og Fiskeri paa begge sider af Elven».

I 1744 er det tydeligvis sønnene Ole og Jørgen som har tatt over – og de selger Hole nedre med Eidet til Jon Iversen Fiva. Jon Iversen Hole selger garden videre til Jacob Pedersen Brude i 1753, og ved denne anledning fraskriver Ole Amundsen og Jørgen Amundsen seg odelsretten «til denne jord». Opplagt er det at dette bare kan bli spekulasjoner – men vi bør vel ikke helt se bort fra at det i årenes løp kan ha skjedd en tidsforskyvning, og at tradisjonen har bygd på dette. Andreas Normann skriver forøvrig fyldig om Ole Amundsen i boka Setrer i Øvre Romsdalen.

Lite tyder altså på at Ole har bodd på Ner-Hole – mye tyder på at han kan ha bygd huset. Både Ole og de to brødrene hans skal ha vært dyktige steinbyggere. Dersom det virkelig var Ole som bygde vånings­huset på Ner-Hole kan vi vel anta at dette har skjedd i løpet av årene 1804-1812. Eller – er de to steinhusene som er nevnt i diplomet fra 1809 husene på Mjelva og Ner-Hole ?

I så fall kan huset ha vært bygd en gang mellom 1804 og 1809, men igjen – dette må bare bli spekula­sjoner. Et vedlegg til Torstein Rambergs opptegninger av huset fra 1962, har bl.a. følgende opplysning : Kabben drev sitt eget teglverk ved Raumaosen, og pipene i huset er bygget av tegl derfra. Det ser ut til at Kabben startet eget teglverk i 1812, og hvis Rambergs opplysning er korrekt, kan huset tidligst vært bygd i 1812.

Når det gjelder Veblungsnes, som broren Amund kjøpte i 1817, er vel det helst bygd av Amund, og derfor etter Oles død. Steinbygningen på Veblungsnes ble ødelagt under bombingen i 1940 – men Jonas Lied tok vare på en stein fra huset, og fikk den murt inn i grunnmuren på Sølsnes. Steinen er knekt, men har rester av innskriften

«18 Amun……. mark 25»

Lied har restaurert steinen og fått hogd inn resten av innskriften, slik at vi i dag kan lese :

«18 Amund Fladmark 25»

Dette kan tyde på at Amund Flatmark bygde huset i 1825.

I 1922 skriver arkitekt hos riksantikvaren, Kaare Vedeler Jurgens : «Da jeg hadde læst arkitekt Otto I. Scheens avhandling om Sørlandsarkitekturen i Fortidsminnesmerkeforeningens aarsberetning for 1921, kom jeg til at tænke paa den profanarkitektur og de gamle mindesmerker som jeg under min reise i Romsdal sommeren 1922 lærte at kjende. Jeg sat igjen med følelsen av fattigdom, selvsagt relativt. Da jeg drog ut paa min befaring i dette distrikt, som desværre altfor længe har været et terra incognita for foreningens systematiske arbeide, drog jeg med forventningen om dette naturens vidunderland med de dype fjordarme og trange dale at skulle gjøre en rik høst. Jeg blev skuffet».

Så kommer Vedeler Jurgens til Veblungsnes, hvor han heller ikke finner noe av interesse før han kommer til steinhusene på Onsumgarden. Han gir en beskrivelse av hovedbygningen og bårstua og skriver videre : «At finde hovedbygningen helt opført i sten maa vel siges at være en sjel­denhet paa landsbygden. Ikkedestomindre fandt jeg ved et besøk et styk­ke opover dalen 2 gaarde hvor vaaningshusene viste sig at være stenbygninger, nemlig paa gaardene Mjelva og nedre Hole».

Vedeler Jurgens forteller videre om den store likheten mellom Onsum­garden, Mjelva og Ner-Hole, og selv om han daterer Onsumgarden til ca. 1750 skriver han : «Det viser seg da ogsaa at det er den samme mand som har muret dem alle 3, nemlig en ved navn Ole Flatmark Kabben». Vedeler Jurgens nevner også Ole som mester for stuebyg- ninga på Flatmark samt steinfjøs «rundt omkring i de romsdalske bygder».

Videre gir han følgende beskrivelse av huset på Ner-Hole, en beskrivelse som viser til at byggemetoden var like utradisjonell som byggestilen! : «Hovedbygningen paa nedre Hole er noget mindre end Onsumgaarden. Den har 2 stoklag under raften, og gavlvæggene er hun ført op i mur til rafthøide. Hovedfacaden viser streng symmetri, og de indvendige murvægge er her som ved Onsumgaarden. Den utvændige murtykkelse gaar helt op i 75 cm. Indvendig træverk som takbord, panel og vindusfyldninger er utført av haardfuru, og bordbredden er sine ste­der helt op til 45 cm. Gulvplankerne er fæstet med trænagler. Bjelkelaget mellem 1ste og 2den etage er av en ganske enestaaende soliditet. Dette har sin grund i, som gamle folk paa stedet fortalte, at under muringen over bjelkelagshøiden blev de svære, tunge stener las­tet paa sleder og kjørt av 3 hester op paa bjelkelaget».

Året etter, i 1923, blir steinhuset på Ner-Hole fredet.

I 1929 finner vi en «Indberetning fra den antikvariske bygningsnevnd» følgende beskrivelse av huset : «Hole nedre* (gnr. 18, bnr. 2) (Billede: Aarb. 1922, s. 215). Hovedbygningen, som er to-etages, har liksom paa Onsumgaarden hvitkalkede murvægger av ca. 0,75 m. tyk­kelse og to indre tværvægger av mur paa hver side av gangen og det indenforliggende kjøkken i husets midte; frontfacaden er symmetrisk utformet; der er to stoklag under raften, gavlene er av træverk og taket torvtækket; bjelkelaget mellem 1. og 2. etage er særlig solid, fordi det under husets opførelse skulde kunde brukes til at kjøre frem sten paa til opmuringen av overetagens vægger, efter traditionen anvendtes dertil slæder trukket av tre hester; det indre træverk er av haardfuru, delvis av svære dimensioner, f. eks. 45 cm. brede bord; bygmesteren var her som i Onsumgaarden Ole Kobben».

Tykkelsen på murveggene var, som beskrevet ovenfor, ca. 0,75 m. Ole Wenge mintes fra guttedagene sine at det vinterstid satt ei kvinne og spant oppe i vinduskarmen. Slik fikk hun utnyttet lyset best.

Straks etter at Jakob Hoie hadde tatt over eiendommen, henvendte han seg til riksantikvaren og gjorde oppmerksom på at han nå hadde kjøpt den fredede bygningen. Taket var dårlig og murene hadde revner, så Jakob Hole mente det ikke var mulig å få utført de nødvendige repa­rasjonene uten økonomisk bistand.

Arkitekt Halvor Vreim hos riksanti­kvaren hai^– tydeligvis vært på befaring i forbindelse med eierskifte på Ner-Hole, og i en tilstandsrapport gir han følgende råd om istandsettel­se : «Nytt tak, reparasjon av sprekker i muren og andre mangler, nye vinduer av samme sort som de gamle, ny kjøkkendør som gjøres lik de gamle dører i huset, reparasjon av hovedinngangsdør og enkelte nye gulv. Himlingene i søndre rum i første og annen etasje omlegges og repareres. Den nye paneling tas også av veggen i det førstnevnte rum. Sprekkene i muren skriver sig delvis fra det dårlige tak».