også kjent som Johan Edvard Sverdrup. Født i Balestrand i 1861, norsk teolog, sønn av U. Sverdrup, far til H. U. Sverdrup, bror av G. Sverdrup (1848–1907) og J. L. R. Sverdrup, var teologisk konservativ og nært knyttet til indremisjonsbevegelsen, deltok i opprettelsen av Menighetsfakultetet og ble 1908 dets første lærer i kirkehistorie, fra 1919 med tittelen professor. Sverdrup var fra 1911 formann for Det norsk-lutherske indremissionsselskap. Utgav bl.a. Den evangelisk-lutherske tro (1915) og Fra Norges kristenliv. Den norske lutherstiftelse og Det norske lutherske indremissionsselskap 1868–1918 (1918). Tok initiativet til Bekjennelsestro presters broderkrets (1919) (det senere Prestelaget for Bibel og Bekjennelse) og til Geilomøtene. Død i 1923.
I boken nevnt ovenfor : “Fra Norges kristenliv”, Nordstrand 1918, gjengis her forordet :
“At skrive den norske indremissions historie i femti aar, forsaavidt dette arbeide har været knyttet til Den norske Lutherstiftelse og D. n. l. indremissionsselskap, har ikke været nogen let opgave. Kildene har tildels svigtet i stor ut- strekning og det spredte stof har maattet hentes fra mange kanter.
Skjønt boken er blit større end tænkt, er det dog kun de store grundlinjer, som er trukket op, og der var ting, som ikke kunde las med, tiltrods for at de vilde hat sin store interesse som f. eks. de enkelte kredsers og fællesforeningers historie eller utfoldelsen av kristenlivet blandt det troende norske lægfolk i by og bygd gjennem forsamlingsliv, vækkelser og aandelig vekst eller skiftende form i selve indremissionens gjerning. Jeg anser derfor det arbeide, som er nedlagt i denne bok, kun som en begyndelse til at trænge ind i stoffet og haaper, at andre maa føle sig drevet til at fremstille andre sider av det samme liv.
Om det med rette kan sies, at Lutherstiftelsens historie er blit fremstillet fyldigere end indremissionsselskapets, har det sin grund i, at Lutherstiftelsen i høiere grad tilhører historien.
Jeg bringer en hjertelig tak til de mange utover Norges land, som med stor velvilje har hjulpet mig med oplysninger og billeder. Og en særlig tak retter jeg til hr. klokker H. G. Heggtveit, som med aldrig svigtende velvilje har ydet mig sin bistand. De korte notiser om enkelte av de gamle bibelbud s. 320—334 skyldes saaledes ham.
Boken har jeg viet min fars minde, fordi han — blandt saa meget andet — lærle mig at elske aandens liv inden Norges kirke.
Nordstrand i december 1918. Edv. Sverdrup”