– boken ble skrevet mens Iver Hesselberg var «Sogneprest til Grue Præstegjeld» i Solør/Odalen og utgitt i 1829 – 7 år etter tragedien han opplevde på nært hold, da den gamle kirken i Grue tok fyr midt under hans prediken 1. pinsedags gudstjeneste i mai 1822.
Iver Hesselberg ble preget for resten av sitt liv av denne tragedie, men fortsatte sitt sterke engasjement som prest, tillike med en stadig forøket deltaker i den offentlige meningsutveksling; boken i 1829 var ment som et tilsvar til tidligere statsråd Niels Treschows nylig utgivne skrift : Christendommens Aand eller den evangeliske Lære.
Og den fulle tittel på Hesselbergs bok var : «Gjenlyd fra Fjeldet af Christ-Kirkens Røst : fornyet i Anledning af Herr Statsraad Treschows Bog: «Christendommens Aand eller den evangeliske Lære».
Det svært interessante ved Hesselbergs bok er hans sterke betoning av hvordan den kristne lære betoner den menneskelige og trosmessige frihet og at denne samfunnsmessige og personlige frihet ikke kunne forståes uten den kristne kirkes evangelium. På enkelte felter kan Hesselberg tolkes som en forsvarer av tankene og ideene hos den danske samtidige prest Nicolai F. S. Grundtvig, som etterhvert var blitt godt kjent i deler av Norge.
Dette var ideer som utfordret den posisjon de mer rendyrkede opplysningsideer hadde opparbeidet seg, også hos landets presteskap.
På samme måte som Gundtvig mente Hesselberg at kirkens trosbekjennelse hadde sin betydning, men i lys av den enkeltes levende, personlige tro. Og slik var kristendommens ånd mer uforenlig med Treschows tanker, der fornuft, dyd og religion ble forstått som samfunnets og de menneskelige bærebjelker.
Iver Hesselberg og hans tanker, ideer og forkynnelse kan ikke sees isolert fra hans egen personlige bakgrunn, oppvokst som sønn av sogneprest Hans Iver Hesselberg, en av de 3 herrnhutisk sinnede prestebrødre Hesselberg; les mer om dem på disse sider;
– og her kan du lese selve boken, utgitt hos bogtrykker Christopher Grøndahl i Christiania;