Dette avsnittet er hentet fra Kari Michelsens bok : “Musikkhandel i Norge”, kap. 9, s. 187-189:
Jørgen Wright Cappelen (10/8 1805 – 6/10 1878) startet sitt velkjente etablissement i 1829 med hovedvekt på religiøse og folkelige bøker. Det var et dristig foretak i et land med minimal forlagsproduksjon og høyst usikre utsikter. Men pågangsmotet manglet ikke. Han var også musikkinteressert og utgav sitt første notetrykk i 1832, Cotillon, Fandango og Galopade av B. C. Berg.
To år senere, i 1834, begynte Cappelen å handle med pianoer fra Breitkopf & Härtels fabrikk i Leipzig. Denne del av virksomheten ble i 1839 utvidet til en egen avdeling for klaverinstrumenter, “pianolager”, der også salg av strenger, mekaniske musikkinstrumenter og orgler av forskjellig størrelse inngikk.
“Undertegnede har i disse Dage faaet Hjem 8 Leipziger-Pianoforter af en særdeles smuk og fyldig Tone og et meget elegant Ydre. Med Kaptain Harris venter jeg om føie Tid et lignende Parti af samme Sort Pianoforter” – sto det i Morgenbladet i oktober 1839. Instrumentene kom sjøveien og man var avhengig av åpnet farvann :
“J.W. Cappelens Pianoforte-Magazin, der nu ved
Søens Aabning var ganske ryddet, er i disse Dage …”.
I 1843 skrev han i et brev “Jeg har 15 Pianoforter paa Lageret”, og i 1845 :
“Handelen med Pianoforter gaar fremdeles lovende, men med daarlig Fortjeneste. Boghandelen meget bedre“.
Instrumentene kom fra de mest kjente navn i utlandet – foruten Breitkopf & Härtel var det Hüni & Hübert i Zürich, Feurich i Leipzig, og han var den første som innførte instrumenter fra de vidgjetne Pleyels og Erards fabrikker i Paris. Norske instrumenter forhandlet han også; allerede i august 1838 “PiccolaPianoforter” fra Christian Stoltz i Bergen. Flere ganger nevner Cappelen antallet ankomne instrumenter, og av og til hvor mange han har på lager; således hadde han f.eks i 1856 hele 60 franske pianoer på lager. I 1883 hadde han også amerikanske instrumenter. Orgler av alle størrelser utgjorde en betydelig del av instrumentavdelingen. Likeså de såkalte “orchestrionetter”:
“Paa disse billige Instrumenter, som have smukke Toner, kan bestandig spilles nye Musikstykker; man behøver blot at indlægge et nyt Nodeblad”.
Det ser ut til at handel med noter startet temmelig tidlig; det var mye instrumentskoler og teoretiske lærebøker, men også ren underholdningsmusikk av “meget yndede Komponister”. I Morgenbladet 8. august 1840 presenterer han en lang liste over “ny ankomne Musikalier” for piano. Ved siden av idag mindre kjente navn finner vi Auber, Beethoven, Bellini, Boieldieu, Czerny, Donizetti, Kuhlau, Meyerbeer, Mozart, Rossini, Weber og Chopin.
På deres eget forlag ble det mellom 1832 og 1908 utgitt 43 notetrykk med komposisjoner så å si utelukkende av norske komponister. To blad Lindeman står sterkt, likedan Gustav Fredrik Lange. Sangbøker, koralbøker, lærebøker og musikk rettet mot barn utgjør en sentral del av Cappelens forlag. Produksjon av lærebøker og kristelige bøker i store opplag sikret forleggeren gode inntekter. På 1860-tallet hadde Læsebog for Folkeskolen et opplag på 150.000 eksemplarer, Guldbergs Psalmebog 140.000, forklaringer 128.000, katekismer 123.000, Landstads salmebok 55.000, Kingos salmebok 36.000, og det er sannsynlig at også sangbøkene og koralbøkene ble trykt i mange eksemplarer.
Hva angår L.M. Lindeman, skrev Boyesen i sin bok om Cappelens forlag: Så sentral en plass som Lindeman inntar i norsk musikks historie, både på grunn av arbeidet for skolesangen, menighetssangen og nasjonal musikk overhodet, er det tilfredsstillende å kunne fastslå at iallfall denne norske kunstner fikk sine verker utgitt på norsk forlag og slapp å gå til utlandet med dem. Nå hadde Lindeman fått sine ting utgitt på flere forskjellige norske forlag før han kom til Cappelen. Og det var kun de færreste – de største – norske komponistnavn som så seg tvunget til å vende seg mot utlandet.
Det var for øvrig Cappelens forlag som utgav Halfdan Kjerulfs aller første komposisjon, hans 6 Sange op. 1 med den kjente Nøkken til tekst av J.S. Welhaven. Dette skjedde i desember 1841, i en tid da komponisten opplevde store personlige og økonomiske vanskeligheter.
Det har ikke vært mulig å finne opplysninger om honorar for komposisjoner hos Cappelens forlag. Men det foreligger noen tall for bøker. K.O. Knutzens lesebok ble honorert med 220 spd, Siegwart Petersens norgeshistorie med 100, L.S. Platous jordbeskrivelse fra 1854 med 50, Wittrups lesebog med 70 spd. Vi kan nok regne med at komponistene fikk betraktelig lavere honorar.
Firmaet er blitt ledet av flere generasjoner Cappelen. Det var dyktige og forutseende folk, bl.a. var de blant de 169 første telefonabonnenter i Christiania. Annonse i Norges Adresse- & Annonse Kalender for Aaret 1880.