er blitt beskrevet i ulike kilder.
Presten Thomas Westen og 6 av hans prestekolleger i Romsdal og på Nordmøre sluttet seg sammen for å forsøke å påvirke sitt samfunn og myndighetene i København til en sterkere moralsk opprustning og større kristelig bevissthet i tiden. Vi taler om en viktig periode i norsk historie – de første tiår av 1700-tallet.
I et møte på Kvernes prestegård på Averøya i 1714 møttes de 7 prester og forfattet sin kjente forestilling til kong Fredrik IV i København. Der heter det blant annet : “Zions veier ligger ganske øde i Norge, der er ingen kirkedisiplin mere, kirkens bindenøkkel er ganske nedgravet, dens løsende nøkkel ganske misbrukt, prekestolen mestedels fruktesløs. — Drukkenskap er ikke synd mere, trette og avind er blitt mote, falsk mål og vekt ansees for lovlig profitt, vankundighet i sin salighets sak holdt for en god tro, banning og eder et alminnelig tungemål. — Når få Guds barn undtas, da skiller intet på oss og våre hedenske forfedre enn at vi kalles kristne (Nissen : “De nordiske kirkers historie”, s. 394).
En nærmere påvisning av de fremsatte klager sendte disse prester siden fra Tingvoll. Folket har, etter disse presters beretning, ikke kunnet lese. Det heter at i menigheter på 5-6000 sjeler var der neppe én bibel, og to – tre salmebøker. De mange beretninger som de eldre kirkebøker utviser om innkallelser for det geistlige embede, bekrefter ytterligere riktigheten av hva “Syv-stjernen” ovenfor har anført, idet disse antegnelser viser i hvilken utstrekning drikk, kortspill og slagsmål samt tyveri har vært utbredt – og at sedelighetstilstanden har stått meget lavt (Gjengitt fra lokalhistoriske opptegnelser av Knut Foss, Åndalsnes).
– les videre om :