– som samfunnets grunnpillar i økonomisk henseende; dette vedrørte først og fremst arv, omsetning og nyrydding av jord til dyrking og også skogbruk, det gjalt retten til fiske og fangst, men ikke minst rettighetene til å drive håndverk og annen virksomhet ut over primærnæringene.
Også uttak fra fjellets skatter gjennom gruvedrift, hadde århundrelange tradisjoner i landet vårt og så stadige endringer og tilpasninger, ikke minst til et internasjonalt marked, mye slik Norges skipsfart hadde vært vant til i generasjoner.
Især fra 1800-tallets første tiår gjennomgikk samfunnet en stadig økt sentralisering og tilflytting til by-strøk og tettsteder; dette grunnet anleggelse av fabrikker med en voksende lønnsarbeider-stand og et tilhørende nærings-borgerskap, en ytterligere spesialisering innen håndverk og tjeneste-yting, slik som ved handel. Et samtidig utviklingstrekk er at regulerende instrumenter, primært det århundrelange og velprøvde laugsvesenet, gradvis ble nedbygget;
– les mer om slike forhold her og betydningen for befolkningen :