– i boken : “Kristenliv på Opplandene. Et festskrift”. Oppland og Hedmark kretser av Norsk Luthersk Misjonssamband. Volda/Bergen 1955.
– fra s. 15 – 16 :
Den kom på underlig vis. Den kom ved konger, vikinger, treller og misjonærer. Den kom ved blod og ved brann og ved dyre mannefall. Under alt dette virket den Hellige Ånd og fikk makt over sjelene.
Av gudskunnskap ble det mindre enn godt var. De fleste skulle nok lære de tre tros-artiklene om Gud Fader, Guds Sønn og den Hellige Ånd. Men Jomfru Maria kom helt i veien for Gud-Fader, og helgenene kom i veien for Kristus. Av bønner lærte de Fadervår. Men det ble helst til en magisk formular i stedet for bønn. Og kirken fikk sju sakramenter. Det var dåpen, som skjedde ved neddykning. Konfirmasjonen eller fermingen skjedde ved at bispen smurte litt olje på panna til barnet, når det var i ti-tolv års alderen.
Nattverden ble omdannet til messe, som ble hovedsaka for all gudsdyrkelse. Den var det sentrale. Under messa ble Kristus ofret på ny, og dermed ble det en magisk virkning for alle som messa ble lest for, eller de som var til stede. Men ofte var presten alene under messa.
Boten eller skriftemålet var det fjerde sakramentet, og besto i at den botferdige bekjente syndene sine for presten.
Ekteskapet var et sakrament, og det samme var ordinasjonen. Ved ordinasjonen fikk presten en karakter som varte hele livet.
Det syvende sakramentet var den siste olje, som presten smurte på hodet til den døende, eller på de lemmer som han hadde syndet med.
Slik ble den første norske kirke en sakraments-kirke, og presteskapet fikk stor makt over folket. Omsider fikk kirken halvparten av alt jordegods og ble et rike av denne verden. Og Hamar bispegård med 1800 soldater likna mer en festning enn et fredens paulun.
Og Hamarbispen ble en maktfaktor, som telte i politikken. Han var med i et stort og dramatisk spill som endte 22. juni 1537. Da overgav biskop Mogens seg med alle sine menn til den danske høvedsmannen, og det kom en tankestrek på 327 år i soga om Hamar bispestol.