– supplerer det som er kommentert under disse begreper/ord i dansk tradisjon; som i Danmark var det også i Norge historisk lovmessige begrensninger på kjøp og salg av landbruksvarer og som allerede under kong Haakon VIs regjeringstid i 1360-årene forut for unions-tiden ble lovregulert med sikte på å gi kjøbstedene monopol på denne handel;
– slik begrepene er å forstå, var “forprang” og “landprang” to sider av samme sak – oppkjøp eller salg av landbruksvarer skulle foregå i kjøbstedene på bestemte steder og til bestemte tider. Vareomsetning i organiserte former utenfor kjøbstedene var dermed forbudt.
I “danske-tiden” ble systemet/lovverket stadig videreutviklet, slik som etter utvidelsen av kjøbstads-privilegiene av 1662, faktisk forut for Christian Vs (1670 – 1699) nye landslover; også i Norge ble handelslovgivningen liberalisert og endret fra midten av 1800-tallet.