– i boken : “Norske Bygder. Glåmdalen”. Utgitt av Redaksjonskomiteen for Norske Bygder. 1942. Glåmdal.
– fra s. 83 – 87 :
I tiden før kristendommens innførelse i Norge rådde åsatroen overalt i landet, også i Glåmdal. Beretningene om den gamle gudsdyrkelse i denne landsdel er dog ytterst sparsomme, men man må vel gå ut fra at det finnes spor av den i enkelte gamle gårdsnavn, likesom man også har ment å finne rester av gamle gudehov på enkelte steder, uvisst dog om sakkyndige ville godkjenne disse rester.
Av gårdsnavn som man mener henger sammen med den gamle gudsdyrkelsen, kan nevnes navnet Hov, som finnes på noen få steder i distriktet : Den gamle prestegård i Vinger het Hov, prestegjeldet Hof i Solør har ganske visst sin opprinnelse fra et gammelt gårdsnavn. I Grue er gården Kongs-hov. Den kalles i den røde bok Konungshofue.
I Elverum har gårdene Storhov og Lillehov, som opprinnelig var én gård (og det så sent som i det 16. århundre, da den nevnes i et skinnbrev av 9. august 1527 som »Hoff, ligindis i herradet i Alfuerims prestegjell«).
Sentralt beliggende i en av de fruktbareste deler av Elverum var det mye rimelig at der lå et gudehov. I Hernes i Elverum ligger den gamle gård Hovind, opprinnelig Hofvin, som betyr «tempeljorden» — jord som tilhører et tempel eller den gård hvor templet, hovet, ligger.
– siden er videre under skriving;