– under store deler av den danske periode i Norge befant statsstyrelsen seg i København; svært mange av embetsstanden var av dansk herkomst, både sivil og geistlig. Men den folkelige kulturen kunne ikke formes til noe fremmedartet – våre nære forfedre stod derfor i krysningspunktet mellom det særegne norske og en kultur som ble innført utenfra. Slik ble det beste av folkets egenart tatt vare på og ført videre, samtidig som Norge igjen og igjen ble influert av ideer tilført utenfra;
– les derfor her mer om hvordan norsk egenart ble skattet og ivaretatt :