– og som var forberedt i juni 1839; president Sørensen fant i 1839 å måtte hensette dette til det følgende «ordentlige Storthing» i 1842. Som det står til slutt i forslaget, var det inden Storthingets opløsning i 1839 «under Præsidentskabets Haand» å besørge dette i trykken, slik at det kunne utdeles og gies god tid til å forberedelse nærmere 3 år senere; heller ikke da ble det avgjørelse i saken – ikke før i 1851, ca. 6 år etter at ildsjelen og pådriveren Henrik Wergeland var gått bort;
– forslaget fra 1839 var fyldig og underbygget, som du også kan lese her :