– denne «dansketiden» som for Norges del varte helt fra Norge og Danmark i 1380 inngikk i en personalunion, da Olav Håkonsson, den valgte konge i Danmark i 1376, også arvet den norske tronen; utviklingen gikk videre via Kalmarunionens inngåelse i 1397 – og resulterte i ulike former av union, men uten direkte tap av suverenitet fram til det norske Riksrådet ble avskaffet i 1536/37 : etter denne tid oppstår den reelle underkastelsen – som et lydrike – under felles konge og riksstyre med tilhold i Kjøbenhavn – en epoke som varte frem til innførelsen av eneveldet under kong Frederik III i 1660. Denne «danske-tiden» var dermed en århundrelang tilstand som opphørte først med løsrivelsen fra Danmark i 1814 – man kan på sett og vis regne den i omkring 430 år.
Innenfor denne «dansketiden» var utallige ganger vårt samfunn i en eller form av krigstilstand – og som kan vise til perioder da den norske soldat måtte mønstre til kamp for konge og land; slike tilstander kom den norske soldat ofte «ærerik» ut av, noe som forteller om den norske karakter og styrke;
– men først og fremst forteller vi her om ulike situasjoner og dramatiske perioder, da nordmannen reiste seg i kamp for egen verd og egen «tarv» og kom i opposisjon til de rådende autoriteter, slik som konge og styre i Kjøbenhavn;
– les om ulike former for oppstand og kamp på følgende sider :