– og den forkynnelsen som denne bar i seg; mange er de som har omtalt, beskrevet og vurdert legmanns-bevegelsen og det ut fra ulike ståsted; viktig er stemmene til dem som har vært en del av denne tradisjon – og som bekjente seg helt og fullt å stå på ekte «luthersk grunn» – i betydningen å virke innenfor den evangelisk-lutherske tradisjon og bekjennelses-skrifter. Men også de stemmer som øynet en spenning i «kirken innenfor kirken» fortjener å høres.
I tillegg er vi vitner til – især fra vi midten av århundredet – at den offisielle lutherske kirke ble utfordret fra ulike dissenter-samfunn, som etablerte seg helt og fullt utenfor «hoved-strømmen»; tonene var ikke helt nye, siden også tidligere i hundreåret såes spiren til helt og fullt uavhengige mindre samfunn, slik som Kvekersamfunnet bar vitnesbyrd om. Denne utfordret, ikke på grunn av sin størrelse, men fordi den definerte seg utenfor den rådende «religion» og hadde en ny og egen bekjennelse.
Når det gjelder det som går under benevnelsen lekmannsbevegelsen, er og blir denne å forstå som del av den «offisielle» kirke og innenfor denne utviklet det seg også spenninger og utfordrende forhold, slik Haugianer-bevegelsen tidlig i hundreåret er et klart eksempel på. Og – siden bedehus-bevegelsen er en del av denne lekmanns-tradisjonen, bør du lese litt om bedehus-bevegelsen her.
Et annet eksempel, men organisatorisk utenfor den offisielle kirke, er naturligvis Brødremenigheten, med sin historie her hjemme helt fra midten av det 18. århundret, men som utfordret den evangelisk-lutherske tradisjon mer ut fra den plass den tok i det lille kirkelandskapet her hjemme og dens mer fremmedartede indre liv.
– men : det etterhvert markante lekmanns-innslaget i vår egen evangelisk-lutherske kirke bar i seg sine egne «interne» utfordringer og som du kan lese litt om her :