– mange er de som har omtalt, beskrevet og vurdert legmanns-bevegelsen og det ut fra ulike ståsted; viktigst er stemmene til dem som har vært en del av denne – og helt klart i betydningen innenfor den evangelisk-lutherske tradisjon og bekjennelse.
Fra rundt midten av århundredet ble den offisielle lutherske kirke især “utfordret” fra ulike dissenter-samfunn, men også tidligere i hundreåret av en bevegelse som Kvekersamfunnet. Ikke på grunn av sin størrelse, men fordi den definerte seg utenfor den rådende “religion” og hadde en ny og egen bekjennelse.
Når det gjelder det som går under benevnelsen lekmannsbevegelsen, er og blir denne å forstå som del av den “offisielle” kirke og innenfor denne utviklet det seg også spenninger og utfordrende forhold, slik Haugianer-bevegelsen tidlig i hundreåret er et klart eksempel på. Og – siden bedehus-bevegelsen er en del av denne lekmanns-tradisjonen, bør du lese litt om bedehus-bevegelsen her.
Et annet eksempel, men organisatorisk utenfor den offisielle kirke, er naturligvis Brødremenigheten, med sin historie her hjemme helt fra midten av det 18. århundret, men som utfordret den evangelisk-lutherske tradisjon mer ut fra den plass den tok i det lille kirkelandskapet her hjemme og dens mer fremmedartede indre liv.
– men : det etterhvert markante lekmanns-innslaget i vår egen evangelisk-lutherske kirke bar i seg sine egne “interne” utfordringer og som du kan lese litt om her :