– livsbevegelsen – eller «Livsbevægelsen», slik mennesker før oss benevnte denne : hva slags bevegelse snakker vi om – hva var det f. eks. presten Krogh Tonning siktet til, når han skriver at «at Kirkens Livsbevægelse gjennem Tiderne foregaar efter Lovene for et organisk Liv» ? – les det i sammenheng på side 229 her :
Og når det snakkes om livssaker – hva slags saker er det ?
Det spirende liv er en kraft i seg selv. En guddommelig sådan. Når noe betydningsfullt får kraft til å vokse – er dette en bevegelse. Slik også i kulturell og åndelig forstand. Noe positivt settes i bevegelse mot et mål – en fullendelse.
Slik har det vært for mange mennesker i vårt land opp gjennom historien. De har blitt preget gjennom det de har opplevd, sett og hørt fra sine omgivelser, familie, venner, alt sammen knyttet til den kristne tro og kraft. På en slik måte har disse mennesker blitt til betydning for det samfunn og den tidsepoke de var satt inn i. Og har fått gripe tak i og nyttiggjøre seg den åndelige arv de var ment til å føre videre.
Slik var det eksempelvis med Haugianismen i Norge. Kanalisert gjennom livet til en ung norsk mann fra Smålenene i Østfold : Hans Nielsen Hauge. Han var tilført impulser gjennom tradisjoner og overleveringer fra mennesker som stod ham nær og som så viktigheten av å føre arven videre. En dag slo dette ut i full blomst – faktisk ute på jordet – da den unge mann var i ferd med å arbeide jorden for sin far.
Hauges liv sattes i bevegelse. De nære omgivelser ble tilført skatter som i sin tur virket til å endre et helt folks retning. Det var saker og spørsmål den unge mann og mennesker av samme karakter og overbevisning var opptatt av å belyse og gjøre kjent. Vi vet hva den nye tid og den nye livsbevegelse trakk frem for mennesker denne berørte. Den skulle først og fremst bevirke at det enkelte menneske kom i rett forhold til sin Skaper og Herre, åpenbart i Bibelen’s Kristus. Et slikt forhold og et slikt personlig møte ville endre mennesket til å se sin neste og bevirke det gode for sine medmennesker. På en slik måte kunne det skapes et samfunn i den rette betydning av ordet – der mennesker har funnet sammen.
Mange mennesker har i ettertid båret vitnesbyrd om at møtet med de samme krefter som drev fram denne bevegelse endret deres eget liv. Senere utover i det nittende århundre ble denne «rystelsen» av det norske folk definert som en viktig bestanddel av selve folkets åndelige oppvåkning. Man har kalt dette selve livsbevegelsen i det norske folk, og som var foranledningen til store endringer i samfunnet. Denne bevegelse var besjelet av viktige spørsmål og saker, som det enkelte delaktige menneske ønsket å fremme. Vi kaller disse saker for livssaker – noe du kan lese mer om her.
– les også om eldre uttrykk som :