om “livssaker”

– er ubrytelig knyttet til livsbevegelsen i vårt land og omkring i verden. “Livssaker” var betegnelsen på forhold som var av den alle største betydning for våre forfedre – både nær i tid og fjernere.

I den nye tid – såkalt “moderne” – er det stadig innført nye begreper som er ment å forklare forhold som binder mennesker sammen og skal virke bestemmende på livsførsel og veivalg; et slikt ord og begrep er verdier etterhvert blitt, lånt og videreført som det er fra det engelske ord “values”.

I dagligtale er dette ord “verdier” kommet for å stå som selvforklarende, men det er en umulighet. Derimot må en “verdi” alltid knyttes sammen med hva det er ment å definere og forklare, slik som naturverdier, pengeverdier, kulturelle verdier osv., og det vi mer passende kunne kalle prioriteringer. Samtidig er verdier relative – de må stå i forhold til noe som gjør dem mer eller mindre “verd”.

Noe ganske annet gjelder for begrepet “livssaker”, som i aller høyeste grad kan stå alene som definisjon av hva et menneske – eller grupper av mennesker – anser som viktig og gjerne livsviktig. En livssak kan binde – binder – mennesker sammen om et felles mål og en hensikt. Vi har derfor innen den kristne tro et vell av livssaker som anses som en så viktig del av livet, de er ukompromissbare, av den karakter at disse kalles nettopp “livssaker”.

I eldre tider – om 1800-tallet kan kalles “eldre tider” – snakket mennesker om både livssaker, rikssaker og landssaker. Dette var på ingen måte en gradering om viktigheten av sakene som ble kjempet for, men heller om på hvilket nivå disse saker skulle kjempes frem. Livssaker var av betydning for det kristne liv som ble levd i hver familie, grend, bygd og by. Vi har eksempel på flere saker som etterhvert ble løftet frem som å være av betydning for landet og folket som helhet – og dermed ble til en rikssak. Den kristne misjon er nettopp en slik sak – som til å begynne med ikke var et felleseie, men som ble kjempet frem som en slik – for folk og land.

Skriv inn søkeord..