– innebærende en årtusen-lang tradisjon, hvilket skapte grobunn for uro og oppstander helt til fremveksten av det moderne industri-samfunn, der imidlertid kamp-arenaen ble overtatt av andre aktører og nye typer stridigheter gjorde seg gjeldende.
Ulike systemer/oppdelinger internt i de ulike europeiske samfunn gav historiske og geografiske variasjoner;
– mest kjent er gjerne det franske «Ancien Régime» (old regime), bestående av Frankrikes 3 klart definerte stender : Førstestanden utgjordes av prestestanden, dernest adelskapet som andenstanden og den tredje som inkluderte både bondestanden (peasants) og handelsborgerne (bourgeoisie) i byer og landsbyer.
Dette system fant videre sine varianter, slik som i Sverige og i Russland, der de handlende borgere og landbefolkningen ble regnet som ulike stender, med bøndene som den lavest rangerte.
Norge hadde en på flere måter unik utvikling, gjennom en flat struktur, med den skatte-ytende del av befolkningen – hvilket utgjorde flertallet kun ble utfordret av en marginal «aristokratisk» klasse, som til gjengjeld hadde uforholdsmessig stor innflytelse, på godt og vondt, og hadde sterke lojalitetsbånd til kongemakten, under dansketiden lokalisert i Kjøbenhavn;
Danmark selv hadde over århundrene innført et «klasseskille» blant bondebefolkningen, der bare den velhavende del av denne og gjerne innehavere av store gods hadde politisk innflytelse og kunne påvirke sin livssituasjon;
England fikk sin egen versjon av stender-systemet, der adelskapet og presteskapet ble regnet som en enhet, med resten av befolkningen utgjørende den annen stand – hvilket sees reflektert i det politisk styrende system med de 2 «hus» i landets parlament – Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords).
I det sørlige Tyskland eller de sørlige germanske områder sees et 3-stender system utviklet over århundrene – her skiltes det mellom førstestanden representert ved adelskap og høyere prestestand, en stand som i seg selv ofte var selvrekrutterende, videre en krigerstand (knights) og en borgerstand som hadde kontroll med handelen. Den lavere prestestand og bondestanden ble på en slik måte holdt utenfor beslutnings-prosessen.
En variant finner vi også i Skotland, der presteskapet utgjorde Førstestanden (First Estate), Adelskapet utgjorde annenstanden (Second Estate), mens de lavere klasser, dog selveiere, og borgerstanden (burghers) i kjøpsteder og byer utgjorde Tredjestanden , også definert som «Shire Commisioners»; disse 3 atskilte stender utgjorde det skotske Parlament.