– vet vi foreløpig ikke mye om; han ble født 1752 i det som antas å ha vært Polen. Senere bebodde han – idetminst etter hans giftemål tidlig på 1770-tallet – byen Gnesen (Gniezno) sentralt i Polen. I 1782 ankom han Kjøbenhavn, der han etterhvert opparbeidet seg en posisjon som overrabbiner for menigheten der.
Denne menigheten hadde en synagoge sentralt i byen som samlingspunkt, på Læderstrædet, men denne brant ned til grunnen i 1795.
Hans hustru var Judithe Levin; sammen fikk de 9 barn, alle sønnene bar familienavnet Abrahamson (Abrahamsohn) Gedalia. Abraham G. gikk bort i Kjøbenhavn i 1827.
Eldstesønnen Salomon Abrahamson Gedalia (bar navnet Rabbi Schachno) er den mest kjente blant barna deres. Han ble født ca. 1775 i Gnesen; ca. 25 år gammel – i 1800 – kom han til Kjøbenhavn med sin lille familie for å assistere faren i rabbinatet i Kjøbenhavn og virket der – etterhvert under navnet Rabbi Schachno – frem til 1829, da A. A. Wolff overtok sjefsrabbiner-stillingen. Rabbi Schachno gikk bort i Kjøbenhavn 20. november 1844.
Hans hustru var Rachel Hirsch, en datter av Zwi Hirsch; deres eldste sønn Gedalia Salomonsen ble født 13, november 1799 i Lobsenz i Polen; han gikk bort allerede 1837 som handelsborger i det som kaltes Inowratzlow i Posen, Polen. Samme sted ble også hans mor Rachel begravet, ved siden av sin eldste sønn, en gang etter 1845;
– les om andre i Gedalia-familien her :
Videre : om Abraham Gedalia (1752-1827) :
Abraham Gedalia ble født i Polen i 1752; hans far, med navnet Abraham Gedalia Levin, var rabbiner i småbyen Gnesen/Gniezno; faren ble kalt/utnevnt til overrabbiner i Danmark i 1779 og dermed leder for mosaitene/jødene i Danmark, mens sønnen fortsatte virket i Gnesen frem til 1782. Da sluttet han seg til faren i Kjøbenhavn. Deretter var han hans assistent i noen år, frem til Abraham i 1787 ble utnevnt til underordnet rabbi.
Og etter Levins død i 1793, ble han overrabbiner, noe han var i hele 34 år, frem til bortgangen i 1827; han opplevde således snart og under hans tjeneste at menigheten i Kjøbenhavn mistet sin Læderstræde synagoge i brannen i 1795 – noe som ledet til at den jødiske menighet i hovedstaden for mange år fremover måtte samles til tilbedelse i private hjem og privat-drevne mindre synagoger spredt omkring i den store by.
Abraham Gedalia selv var aktet for sin talmudiske kunnskap og visdom, samt for sin ærefulle fremtreden, men ettersom tidene forandret deg, ble han i mer reform-orienterte kretser ansett som av den gamle skole; det hører også med at i flere år under sin tjeneste i Danmark hadde Gedalia ytret både skepsis til og motstand mot at jødene/mosaitene i Danmark lærte seg dansk.
Uenighet innen menigheten førte også til at valg av Gedalias etterfølger voldte strid og forsøk på å få Gedalias sønn Salomon (se ovenfor) innsatt etter faren feilet; menigheten valgte i stedet Abraham A. Wolff;