– utgjør en viktig bestanddel knyttet til Norges oppkomst under 1800-tallet; men vi må tilbake til 1600-tallet for å finne den som regnes som stamfar av den «norske» grenen av den store familie – som fikk mange forgreninger ut over Skandinavia.
Erik (Erich) Olufsson Ancher, født i 1644, flyttet fra Sverige over til norsk side i 1667; han gikk bort her i 1699, 55 år gammel. Hans sønn Bernt Erichsen Anker (1680 – 1724) var presteutdannet og fikk flere sønner, hvoriblant den ene og vel den eldste, Christopher Berntsen Anker (1706 – 1757) fulgte i sin fars fotspor og ble prest; vi stanser imidlertid ved 2 yngre av dennes brødre, som begge fikk etterkommere gjerne av spesiell betydning i nevnte sammenheng, nemlig Erich Anker (1709 – 1785) og Christian A. (1711 – 1765).
Vi følger disse 2 sistnevnte brødre i 3-4 ætt-ledd fremover :
Først den eldste av disse 2 : Erich Anker (1709-1785) – gift med Anna Cathrine f. Tank (1723-1761), eldste barn/datter av den første Carsten Tank i Norge (ca. 1680-1727);
1. ledd : Peter Anker (1744-1832), i kongens tjeneste bl. a. i Trankebar; Carsten Tank Anker (1747-1824);
2. ledd : av sistnevnte Carsten Tank Anker : Erich Anker (1785-1858);
3. ledd : av foregående Erich Anker : Carl Johan Anker (1835- );
Så den yngste av disse 2 : Christian Anker (1711-1765);
1. ledd : Iver Anker (1745-1772); Bernt Anker (1746-1805); Peder Anker (1749-1824) – eier av Bogstad gjennom sitt ekteskap; Jess Anker (1753-1798);
2. ledd : av sistnevnte Jess Anker : Morten Anker (1780-1838);
3. ledd : av foregående Morten Anker : Bernt Olaus Anker (1809-1881);
4. ledd : av foregående Bernt Olaus Anker : Morten Ulrik Anker (1838-1922) – født i Hviteseid – senere redaktør av «Fædrelandet»;
– les mer om slekten Anker og dens betydning på følgende sider :