– hentet fra «Det norske Akademis Ordbok» :
kynding = substantiv
MODERAT BOKMÅL : en; kyndingen, kyndinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE [çy`n:iŋ]
ETYMOLOGI
dansk form kynding, jf. norrønt kundingi, beslektet med kynde
BETYDNING OG BRUK
FORELDET ELLER ARKAISERENDE : kjenning eller bekjent
SITAT
- slægtninge og kyndinge (Arne Garborg Trætte Mænd 80 1891)