– hentet fra Det norske Akademis Ordbok :
skjønnsomhet = substantiv
ETYMOLOGI
avledet av skjønnsom med suffikset – het
BETYDNING OG BRUK
det å være skjønnsom; sunt (og sindig) omdømme; sunn dømmekraft
SITATER
- mangel paa skjønsomhed og indsigt (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 238)
- skjønsomhed og forsigtighed i styrelsen (Alexander L. Kielland Fortuna 62 1884)
- FORELDET[en slekt som hadde] mere skjønsomhed paa sit eget bedste (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 48)
skjønn på, sans for
- den ringe sans for andres rett samt mangelen på enhver skjønnsomhet (Ragnar Vogt Etiske problemer 178 1935)