– er et gammelt ord og som kan forklares som følger :
tarv = normalt et substantiv
BETYDNING OG BRUK :
LITTERÆRT, MED POSSESSIV BESTEMMER :
— det man trenger eller har nytte av — behov eller interesse; også ordet gagn.
SITATER – der ordet er benyttet i litterær forstand :
- landets tarv (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 183 1862)
- vort tarv, vort værn er magten, som i folkets sjæl gjør lov og dom
(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 149)
- ens særlige tarv sættes rent til siden (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
- når timen kommer, for min tarv du [Brand] sørge skal til tak for arv (Henrik Ibsen Brand (1885) 71)
- vi drøfter, hvad gøres kan til bygdens tarv (Henrik Ibsen Brand (1885) 150)
- [vi må] fremme vore medaktionærers tarv (Alexander L. Kielland Fortuna 1884 17)
- varetage sit eget tarv (Hans Aanrud Fortællinger I 1923 139)
- vårt land … har fordel av, at også andres tarv tilgodesees (Erling Winsnes Strandhugg 1928 70)
- ak, dét som dypest rammer gammel arv, er ikke tidens tand, men tidens tarv (Olaf Bull Ignis ardens 1932 23)
– samt i nyere, mer moderne sammenheng :
- blir tiltale reist under ett for to lovovertredelser, hvorav den ene gir krav på forsvarer, den andre ikke, oppnevnes det forsvarer som i så fall varetar den tiltaltes tarv for begge tiltaleposter
(Johs. Andenæs Norsk straffeprosess Bind 1 1984 66)
- rett eller galt, det var for [mor] et spørsmål om hva som tjente til familiens tarv (Terje Stigen Monolitten 1988) – forvaltningsorganene har [en] veiledningsplikt. Formålet … skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte
- (lovdata.no (forvaltningsloven) 16.06.2017)
UTTRYKK som “til tarv” – det som strengt tatt er nødvendig eller påkrevd
- med maade drik, tal til tarv eller ti (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 1899 14)