– var en særegen både prest og politiker, og med en spesiell skjebne. Nils N. Dahl var født 18. juli 1806 som gårdbrukersønn på gården Øvstedal innerst i Tresfjorden i Romsdal; han gikk bort grunnet sykdom i Eid (Nordfjordeid) allerede 21. juli 1854, bare 48 år gammel; til Eid var han kommet som sogneprest i 1851/52 fra tjeneste som res. kap. i Melhus i Sør-Trøndelag.
Nils N. Dahl gjorde seg bemerket på flere måter og på flere områder. Også som dikter skapte han seg et navn og stiftet bekjentskap også med Henrik Wergeland; dette resulterte også i hans dikt offentliggjort i «Morgenbladet» for søndag 29. september 1844, kalt «Til Henr. Wergeland paa Sygeleiet»; dette kan du lese her. Som kjent gikk Wergeland bort i Christiania 12. juli 1845;
– les videre om Nils Nilssøn Dahl på følgende sider :
Det må også nevnes om Nils, opplysninger som er framkommet i ettertid om hans liv, også det faktum at utenfor hans siste sognekalls kirke, Eid i Nordfjordeid, står en bauta til hans minne, slik du kan se et bilde av nedenfor;
Nils var en våken gutt, noe som medførte at soknepresten – kan ha vært den kjente Veøy-presten Jens Stub, som omkom i båtulykke på Tresfjorden i oktober 1819, etterfølgeren hans ble Johan Christopher Haar Daae – benyttet ham som skoleholder i områdene omkring fra han var i konfirmasjonsalderen.
Noe av det han på denne tiden forfattet, ble gjort kjent, også for biskopen i Bergen Jacob Neumann. Dette vennskap og andre prestelige bekjentskaper førte Nils fram til videre utdanning. Les mer om disse forbindelser på andre sider her; senere avla han teologisk eksamen ved Universitetet i København i 1830.
Det kan også nevnes at Jacob Neumann ble hans biskop ved den første ansettelsen han i 1832 mottok som pers. kapellan hos presten Niels (Griis Alstrup) Dahl i Evindvik (Eivindvik) i Gulen. Der var han kun ett år og fungerte etter dette som vikarierende prest i flere prestekall innenfor Bergen Stift/bispedømme og var dermed underlagt biskop Neumann, inntil han i 1838 ble befordret til det residerande kapellani i Melhus i Sør-Trøndelag.
Forbindelsen til biskop Jacob Neumann i Bergen, som gikk bort 75 år gammel i 1848, var nært, noe som ledet til at Dahl i hovedstadsavisen «Morgenbladet» fikk publisert sitt «Mindedigt over Biskop Neumann» – les dette her; samtidig må nevnes at Dahl lot to av sine sønner få navn til minne om biskopen, Konrad f. 1843 og som ble prest, som sin far, med mellomnavnet Neumann Hielm, tydeligvis også bestemt av farens vennskap med den kjente høyesterettsadvokat Jonas Anton Hielm, og en sønn født tidligere og som ikke vokste opp, ble gitt det fulle navn Jacob Neumann Dahl.
Nils Dahls innsats som stortingsmann og i det offentliges tjeneste forøvrig må fremheves som viktige ved en nærmere betraktning, da hans personlige karaktertrekk og egenskaper gjorde ham vel skikket til eksempelvis oppgaven som «Storthingsmand»; han var innvalgt hele 3 påfølgende perioder, i 1845, 1848 og 1851, alle 3 som representant for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag), fra sitt tilhold i Melhus. En sak især ønsker vi trekke frem her under ´borgerskolen´, nemlig Dahls stillingtaken ved den over flere perioder verserende grunnlovsak om tillegget i §2 – utelukkelsen av jøder for bosettelse i riket – denne som Dahls venn Henrik Wergeland hadde kjempet så innbitt for; saken var i 1851 oppe for tredje gang. 2 ganger tidligere – også i 1845, samme år som Wergeland gikk bort – hadde Dahl stemt imot fjerning av grunnlovstillegget – siste gang han møtte, i 1851, var han innvalgt i konstitusjons-komiteen og i egenskap av formann i denne komite var den som førte komiteens innstilling i pennen. Denne innstilling i favør av fjernelse av §2- tillegget, avlevert fra komiteen den 6. september, fikk ved den derpå endelige avstemmingen flertall i Stortingets plenum. Les innstillingen han førte i pennen på denne siden;
– med hensyn til Nils N. Dahls personlige skjebne, må nevnes det som senere kilder synes å bekrefte, at Dahl store deler av sitt voksne liv var rammet av tuberkulose, at hans livskraft alt for tidlig ble brutt og la ham i en også for den tiden tidlig grav. Dette var til stor sorg for mange som i ham så mange evner manifestert, også utenfor hans menigheter, den siste tjeneste i Eid kun 2 år; synet på og aktelsen for ham viser også fram av teksten på gravminnet, der følgende står å lese :
PRÆSTEN DIGTEREN – FÆDRELANDS OG MENNESKEVENNEN N: N: DAHLS`S MINDE SAT AF HANS SØRGENDE MENIGHED I EIDS PRÆSTEGJÆLD.
GULD VAR HANS HJERTE, STAAL VAR HANS TUNGE, VIISDOM HANS RAAD, STORVÆRK HANS DAAD ! MINDET FREMKALDER HOS GAMLE OG UNGE LÆNGE DEN SAVNEDE KJÆRLIGHEDS GRAAD.
På en egen plate står teksten :
NIELS NIELSEN DAHL SOGNEPRÆST TIL EID DØD 21 JULI 1854 48 AAR GAMMEL HVILER HERUNDER. FRED MED DIT STØV.