– markerte sitt 50 års jubileum i 1929; i den anledning stod en jubileumsartikkel å lese i «Breviksposten» for lørdag 22. juni 1929 :
Porsgrunds kommunale høiere almenskole kan som bekjent iaar feire sitt 50 aars jubileum og – i den anledning har skolens bestyrer hr. O. Hiermann gitt ut en beretning over skolens historie i/disse aar.
Det frem gaar av denne at den høiere skole i Porsgrund er meget eldre enn 50 aar. Den 9. april 1836 ap proberte stiftdireksjonen nemlig oprettelse av en borgerskole for Porsgrund, og i mai sammie aar begynte skolen med 22 gutter og 11 piker. I 1838 innkjøpte kommunen den saakalte «Kammerherregaard» (hvor nu det nye raadhus ligger), og til denne gaard flyttet i 1843 Porsgrunds skoler.
Man drev det ved borgerskolen saa vidt, at gutter der hadde gjennemgaatt skolens kursus og dertil lest privat latin, optokes i en middelskoles 6. klasse og efter et aars lesning bestod avgangseksamen.
Det var derfor ganske naturlig at tanken om en overgang til middelskole blev sterk, og at flere forslag i den retning blev fremsatt.
I 1877 ansattes overlærer Vemmestad som skolens bestyrer, og det blev ham som kom til aa arbeide med de framkomne forslag. Man begynte straks aa drive skolen med denne overgang for øie, og vaaren 1878 inngav bestyreren et motivert forslag om at skolen skulde søkes omdannet til kommunal middelskole, og at en smaaklasse samt pikeskole skulde kombineres med den.
Forslaget vant alle autoriteters bifall og innstillingen bifaltes enstemmig av stortinget 1. juli 1879.
Den 7. august 1879 begynte middelskolen sin virksomhet med et elevantall av 87 gutter i den egentlige middelskole — 6-aarig, i en forberedende smaaklasse var 7 elever, pikeskolen — 7-aarig — 69 elever. Den samlede skole hadde altsaa et elevantall av 163.
Fra begynnelsen av skoleaaret 1886—87 oprettedes en egen latinlinje, som dog nedlas igjen i juni 1893.
Da skolen i 1896 gikk over til 4-aarig, falt efterhvert de tre forberedelsklasser og pike klassene vekk, saa middelskolen fra 1900 av bygget direkte paa folkeskolens 5. klasse. Skolepengene blev fra da av 100 kr. aarlig for alle klasser med moderasjon for søsken, og friplasser svarende til 15 pct. av de innkomne skolepenger.
I 1919 blev skolen helt fri for alle innenbys elever, og alt tidligare i 1917 var der bevilget fritt skolemateriell. I 1889 ansattes en skolelæge til aa føre tilsyn med skolens almindelige hygieniske forhold.
En oversikt over skolens elevantall viser : 1880 : 167 fordelt paa 10 klasser, 1890 : 166 paa 12 klasser, 1900 : 132 paa 6 klasser, 1910 : 150 paa 8 klasser, 1916 : 203 paa 9 klasser, 1926 : 162 paa 7 klasser og 1929 : 156 fordelt paa 6 klasser.
Bestyrer for skolen var cand. teol. Stian Sigvart Vemmestad, ansatt som bestyrer av Porsgrunds borgerskole fra 15. aug. 1877.
Den første middelskoleeksamen avholdtes alt i 1880. Fra 1879-—80 fungerte skolekommisjonen som det nærmaste overstyre. Derpaa hadde skolen sitt eget forstanderskap, inntil den 1. januar 1921 kom inn under skolestyret.
Samtidig med overgangen fra borger- til middelskole, flyttet skolen fra Kamerherregaarden til en av kommunen det aar innkjøpte gaard, — Friisegaarden — (hvor nu brandstasjonen ligger), som midlertidig blev overlatt middelskolen inntil den kunde flytte inn i eget lokale. Høsten 1879 utarbeidet stadsingeniør kaptein J. Wessel et forslag til forandring av raadhuset, (Kammerherregaarden) saaledes at denne kunde avgi plass til middelskolen med bolig for bestyreren. Men dette forslag vant ikke fornøden tilslutning, og efter et kombinert møte av forstanderskap og formannskap, besluttet dette i februar 1880 aa anmode arkitekt Thrap-Meyer (som er bygningsarkitekt) fra Oslo om aa komme til Porsgrund og delta i en konferanse om saken.
I oktober 1880 kom skissen fra ham og der nedsattes en komite (dispachør E. A. Lammers, konsul Johan Jeremiassen og bakermester J. Johannesen) som skulde fremkomme med forslag. Planen om aa ombygge raadhuset til bruk for middelskolen blev opgitt.
Aa ombygge det midlertidige lokale — Friise gaarden — uttaler ogsaa komite en sig mot, da det vanskelig kunde bli hensiktsvarende, og dertil dyrt. Komiteen besluttet aa opføre egen skolebygning. Spørsmaalet om bolig for bestyreren , falt vekk. Komiteen fremla paany resultatene av sine undersøkelser, og den 2. august 1881 avgav magistrat, formannskap, skolekommisjon og middelskolens forstanderskap en innstilling til representantskapet, om aa gaa til bygning av ny middelskole med tilhørende gymnastikklokale og uthus. Hertil foreslaas inkjøpt tomt av Albert Baumanns løkke ved Jernbanegaten.
Samtlige bygninger foreslaas opført av mur. Skolen opføres i 2 etasjer. — J. C. Knudsen foreslo tilføiet siste passius følgende tillegg : «Bygningen opføres saa solid at den senere, om ønskes kan paabygges en 3. etasje». Dette forslag blev dessverre forkastet med 10 mot 7 st.
Der valgtes nu en byggekomité, og der utgikk anbud paa opførelse av bygningene. Den 29. nov. besluttedes det aa anta det av herrene F. Gran-Meyer og W. Meyer innsendte anbud, som for middelskolens vedkommende lød paa kr. 68,308.33. Entreprenørene gikk straks i gang med arbeidet, og den 17. februar 1882 nedlas grunnstenen.
Ved den anledning holdt sogneprest P. Winsnes en tale og nedla i stenen en kobberkapsel, inneholdende et pergamentdokument med meddelelse om skolen og dens plan, samt en mynt med Kong Oscar den 2.s billede.
I august 1883 var bygningen ferdig, og den 23.—25. s. m. flyttet middelskolen inn i sitt lokale. Mandag den 27. august foregikk den egentlige innvielse. Siden skolen i 1896 fra 6- aarig gikk over til 4-aarig og senere i 1922 til 3-aarig, har folkeskolen lagt beslag paa de ledigblevne værelser. I 1918 tok bestyreren, cand. teol. Vemmestad, som hadde eid eget hus, avskjed, og kommunen innkjøpte da et eldre til bestyrerbolig. I det samme aar gikk bestyrerstillingen over til rektorat, hvori lektor cand. filol. J. Borchsenius fra Skien ansattes. Rektorstillingen blev dog igjen ophevet, da rektor Borchsenius i 1926 blev forflyttet til Fredriksstad. Lektor cand. filol. O. Hierman som hadde vært knyttet til skolen siden 1914, blev da dens bestyrer.
Skolen har fra sin oprettelse i 1879 og inntil nu kun hatt de førnevnte 3 bestyrere. I 40 aar blev den ledet av hr. Vemmestad.
I 1902 da han hadde virket ved skolen i 25 aar, blev der ved eksamensfesten av tidligere elever — ved daværende adjunkt Carl Lund — avsløret et billede av ham. Dette er malt av kunstneren Fr. Kolstø og er nu ophengt i skolens kontor. Skoien har rikholdige samlinger, hvorav meget ned gjennem aarene er forært den av interesserte byens borgere, av elever og av sjøfolk som har erindret den mens de laa i fremmed land.
I aug. 1889 — 10 aars dagen for dens start — fikk den ny fane, bestilt hos arkitekt Henrik Bull, Oslo. Ideen til fanen er gitt av professor Lorentz Dietrichson, Oslo.
1919 fikk man et nytt, riktig godt orgel, forært av borgere og eldre elever, foranstaltet ved dr. Eberhardt. I det siste aar har skolen kun hatt 6 klasser, og timene besørges for tiden foruten av bestyreren, av 1 lektor, 2 adjunkter (1 mannlig og 1 kvinnelig), 1 lærer og 2 lærerinner. Altsaa 4 menn og 3 kvinner. — Dessutan besørges religionstimene av stedets kapellan, tegnetimene av en arkitekt, sangtimene av stedets organist og sløidtimene av en av folkeskolens lærere. Vikarkasse blev oprettet i 1922, hvori lærerne for tiden innskyter 4 pct. av sin samlede lønn.
Skolen har i disse 50 aar hvori den har virket, skaffet over 1600 elever middelskoleeksamen, hvorav mange er naadd frem til høie stillinger. Elevene har i flere aar — men med mange avbrytelser — hatt et middelskolesamfund (P. M. S.)
Da grunnstenen til den nye skolebygning den 17. febr. 1882 blev nedlagt, skjøt en del herrer som hadde vært. tilstede ved festlighetene, sammen 10 kroner som blev innsatt i Porsgrunds Sparebank. Denne sum skulde danne grunnfonn i et legat under navn av : «Porsgrunds Skolevesen i det 22de Aarhundrede». Kapitalen skal naa 1 million kroner. Legatet har senere erholdt tilskudd, saa det nu er vokset til over 2200 kroner. Mens det «22. aarh’s legat» nærmest maa betraktes som et kuriosum, fikk man den 14. des. 1920 stadfestelse paa et annet legat som forhaapentlig vil bli skolen til glede og nytte.
Da overlærer Vemmestad efter sitt lange og trofaste virke ved skolen, tok avskjed i 1918, innbød en del av hans eldre og yngre elever til innsamling av et fond, som skulde bære overlærer Vemmestads navn. Tanken vant stor tilslutning, og resultatet blev oprettelsen av «Overlærer Vemmestads fond» paa 16,000 kroner.
Bestyrer Hierman omtaler i beretningen overlærer Stian Vemmestad, skolens bestyrer fra 1879—1918 i en egen artikkel, hvori det heter : Da budskapet om hr. Vemmestads død blev kjent, følte visst nok alle at Porsgrund hadde mistet en av sine betydeligste og nobleste personligheter. En skoleveteran og et menneske av de aller beste hadde fullennt sitt livsløp. Vi som satte saann over ordentlig pris paa ham, følte vemod og savn. Hans store menneskekunnskap, hans greie, elskverdige vesen hadde vunnet baade lærere og elever — ja,, alle han kom i berøring med. Stillfarende, men samtidig bestemt, rettferdig og behersket var han — en utmerket administrator. Det er tre begreper som karakteriserer overlærer Vemmestads virksomhet i skolens tjeneste : Orden, respekt og kjærlighet. Hans minne vil leve lenge ikke bare blandt lærere og elever, men i hele Porsgrunds by !
Videre omtaler han lektor Torkildisen som var lærer fra 1884—1926 i en egen artikkel. Det hefter bl. a. : Han var en skolemann som man sjelden finner maken til — virkelig en veteran av den gode gamle skole. Han ofret sig ute lukkende for sin gjerning, han var samvittighetsfull og rettferdig, og var derfor avholdt og elsket og i høi grad respektert av alle sine mange elever. Dette fikk ogsaa et smukt uttrykk da han ved sin avskjed blev overrakt et vakkert gullur fra gamle elever.
Om frk. Constance Smith skriver bestyreren : En velfortjent lærerinne gjennem 39 aar er ogsaa frøken Constanse Smith. — Hun viste alltid den største interesse for sin gjerning og var en meget kunnskapsrik dame. Det vilde føre for vidt i en kort oversikt som dette aa ta med alle de dyktige lærere som i disse forløpne 50 aar har vært knyttet til Porsgrunds middel skole, slutter bestyreren; men jeg kan ikke godt legge pennen til side uten kortelig aa nevne et par av dem — dette uten for kledneise for de øvrige.
Adjunkt Carl Lund, f. 1851, blev ansatt ved Porsgrunds middelskole ved dens start og virket der i 32 aar, inntil han den 6te febr. 1910 døde ved et ulykkestilfelle. Han skal ha vært en serdeles dyktig og kunnskapsrik mann med en uopslitelig arbeidskraft eg med den største interesse for sin gjerning. Han var en ualmindelig hyggelig lærer og kollega. Det var derfor stor sorg blant elever og lærere, da han plutselig gikk bort. Hans liv er uløselig knyttet til Porsgrunds middelskole.
Bestyreren slutter slik : «Naar jeg gjennemleser bestyrerens dagboksprotokoller for Porsgrunds middelskole, så får jeg en sterk følelse av den store interesse og kjærlighet byens fedre og eldre elever til enhver tid har lagt for dagen likeover for skolen. Vel har tidene forandret sig, og opfatningen av skole og skplens maal — i utviklingeais medfør — kommet under nye synsvinkler, men i det store og hele tatt, tror jeg dog at den gamle kjærlighet til den høiere almenskole fremdeles holder sig frisk og levende, og at jeg med sannhet kan uttale, at Porsgrund må sies aa være en interessert skoleby».