– fra «Det norske Akademis Ordbok»;
reussere = verb
MODERAT BOKMÅLreusserte, reussert, reussering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE [re-yse:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk réussir, tysk reüssieren; til latin re- ‘igjen, tilbake’, og exire ‘gå ut’
BETYDNING OG BRUK
LITTERÆRT, FORELDET, SJELDEN
ha fremgang, suksess; lykkes