– betegnende den mer enn 400 år lange epoke i norsk historie, nærmere bestemt fra Kalm
da det politiske styre især etter var lokalisert i Kjøbenhavn og det gamle Norge mer var som et lydrike å regne; helt konkret gjalt det årene
Opprøret i Kongsberg var ikke et isolert tilfelle. Fra 1380 til 1814 var Norge i union med Danmark, og kongene i København utnyttet nordmennene i sin jakt på naturressurser. Det ulikestilte forholdet førte til friksjoner fordi den opprinnelige avtalen var at landene skulle være likeverdige. Slik ble det aldri.
Nordmennene trodde at de inngikk et likeverdig forhold med Danmark da de to uavhengige landene inngikk en union i 1380. Det ble imidlertid snart klart at Norge var den minste partneren i unionen, og det var først under Napoleonskrigene mer enn 400 år senere at nordmennene så en mulighet til å bli herrer i sitt eget hus.