henrich (heinrich) martin nordahl glogau

– født i Hamburg (Altona) i 1786; fra fødselen var navnet Hirsch Moses G., sønn av Moses Hirsch Glogau (1760-1820); faren var født i Glogow (ved elven Oder); lenge lå dette innenfor og helt vest i kongedømmet Polen, men fra 1741 ble byen del av det stadig ekspanderende  kongedømmet Preussen, først under Friedrich II.

Etterhvert ble også by-navnet (en av de eldste by-bebyggelser i Polen) fortysket til «Glogau», som også ble familienavnet Moses Hirsch bar med seg videre. Den unge Hirsch Moses Glogau under hans senere navn Heinrich Martin Glogau gikk bort i Bergen 11. november 1821 – 35 år gammel.

Moren var Weiland Seincha f. Nathan. Hun gikk bort i forbindelse med eller ikke lenge etter sønnens fødsel; kilder forteller at hun fødte en første sønn med navn Hirsch Moses 29. september i året 1786, og en neste sønn gitt samme navn; det kan således enten være tale om en feilangivelse eller at det fødtes tvillinger, av hvilke den ene døde og at dermed Heinrich Martin Glogau i Bergen er den av de to som levde opp. Ting kan også tyde på en feilangivelse, siden Heinrich i senere dokumenter, se nedenfor, oppgav sin fødselsdato til samme dato som den ovenfor nevnte – 29. september 1786.

Innen 1789 må faren Moses Hirsch G. ha giftet seg på nytt, for det første barnet med den nye hustru, Amalia f. 1770, er kommet til verden i 20. april 1790. Hirsch Moses fikk dermed og derpå flere halvsøsken.

Noe må i sin tid ha drevet den unge Hirsch Moses til til Danmark og Sverige og så til Norge og Bergen; 25. september 1812 sees han å ha ankommet Bergen via Göteborg (etter pass-protokoll); målet var, etter samme kilde, å tiltre som handelsbetjent hos en annen konvertert jøde, Edvard Isach Hambro (f. i København 1782), som hadde ankommet Bergen første gang som 25-åring våren 1807 (forut for flåte-ranet), hadde senere på året returnert til København, men kom tilbake til Bergen i slutten av 1810 og fikk der samme måned borgerbrev som kjøpmann (les om E.I. Hambro – forfader til den norske Hambro-slekten her). Han kunne vise til at han var døpt og dermed lå veien åpen for ham til å etablere seg i Norge.

I Hambros tjeneste begynte dermed Hirsch Moses da han ankom Bergen høsten 1812; noe kildene fram til nå ikke opplyser om, er hvordan han kunne bli boende og virke i Bergen mer enn 1 år, inntil han 8. november 1813 lot seg døpe i Mariakirken, etter, slik kirkeboken viser, å ha vært undervist av (tysk : informiert/red.) av presten Peter Christiansen i 4 uker; dagen etter sin dåp – 9. november – fikk han utstedt sitt borgerbrev som handlende under sitt ved dåpen nyvunne «kristne» navn Heinrich Martin Nordahl Glogau; tillegs-navnet Nordahl antok han temmelig sikkert fordi en av fadderne ved dåpen var ingen ringere enn  bergensbispen Johan Nordahl Brun (biskop i Bergen fra 1803 og til han gikk bort i juli 1816).

Glogau var på dåpstidspunktet 27 år gammel og dermed klart bevisst på hva en kristen dåp innebar – og den ed han nødvendigvis måtte avlegge, ved å avsverge seg sin fedrene-tro, den mosaiske religion;

– les allerede her annet om Golgau og hans relativt korte liv :

Og les også videre om Heinrich Martin Glogaus engasjement, først og fremst gjennom det brev han sendte til amtmann Chr. M. Falsen i 1817 angående Grundlovens «jødeparagraf» – som Falsen var en av medforfatterne av/opphavsmennene til – og dette brevs derpå følgende offentliggjørelse i tidsskriftet «Den Norske Tilskuer» for «Torsdagen den 9de October 1817»  – Falsens svar i samme utgave/samme dag – og til slutt Glogaus endelige tilsvar til Falsen 23. oktober 1817 og, som han selv sier, markerer slutten på hans offentlige engasjement i denne saken;

Siden er videre under skriving;

Skriv inn søkeord..