– var en særegen kvinne, med en arv etter seg, som få kvinner i vårt land fra denne 1800-talls tidspoke kan framvise. Olea Crøger, som hun oftest bare ble kalt, var født på Hitedals prestegård i slutten av april 1801, som datter av presten Johannes Crøger (1753-1830) i hans annet ekteskap fra 1793 med Helle Magrethe Neumann (1764-1849); denne hadde før dette giftermål vært gift med sorenskriver Styhr på Kongsberg.
Senere i livet gjorde Olea seg landskjent, ikke minst fordi hun samlet gamle viser og stev, med tilhørende melodier, og overlot denne kulturskatt til den like kjente prest og salmebok-utgiver Magnus Brostrup Landstads bruk;
– les mer om Olea Styhr Crøger på disse sider :
Gjennom boken «Hiterdals Beskrivelse» av den forhenværend Hiterdalsprest Chr. Glükstad og utgitt i Christiania i 1878, står det interessant om Olea Crøger, at «..Hun var Lærerinde hos Flere, underviste i 3 Aar tilligemed Søsteren Karen i Musik og Kunstvævning. I Sognepræst Høys Tid underviste hun i Sang paa Seminariet i Hvideseid. Ved mangeaarig Flid havde hun samlet mange Folkeviser og Stev, som hun overlod Provst Landstad til Afbenyttelse. Hun døde ugift i Novbr. 1855 paa sin Eiendomsgaard Hegna i Silgjord».
Ut fra slike opplysninger er det enkelt å forstå at sang og musikk var en av Olea Crøgers kjæreste sysler; her må nevnes at Christian Høy i Hvideseid (i dag Kviteseid/red.) var prest der fra 1840 til han ble utnevnt til sogneprest i Bamble fra 1848, etterfølgende Gustav A. Lammers, som ble forflyttet til Skien.