– da sogneprest Christian A. Isaachsen i hesteskyssen sammen med skyssbonden Hans Mæland var på vei til Mæland annekskirke til gudstjeneste på denne Kristi Himmelfartsdagen i 1893; det ulykksalige hendte, at hesten like før de ankom kirken løp ut og med den tragiske utgang at begge de to ombord i vognen ble kastet ut av vognen og etter relativt kort tid døde som følge av skadene, Christian etter bare ca. 2 timer, gårdbruker Mæland noen timer senere.
Allerede dagen etter – 12. mai – hadde «Bergens Aftenblad» på sin framside en beretning om det som hadde skjedd, noe som vi gjengir nedenfor; her bringes vi også i erindring om hvordan beretningen om «Et sørgeligt Ulykkestilfælde» som denne må ha blitt tatt imot av den nære familien hjemme på prestegården Tveit i Alversund, med hustruen Magdalene og de 4 barna, mens Magdalene ventet deres femte barn, født vel 2 måneder senere, den 23. juli; denne datter ble gitt navnet Christiane Abeline, direkte oppkalt etter faren. Sorgen var stor i vide kretser – vi kan også tenke oss hvordan beretningen ble tatt imot av Christians gode venn og forbilde i nabogjeldet Lindaas, den forhenværende prosten Jakob Hveding, mannen Christian hadde hedret ved å åpne sin bok utgitt i 1889 : «Det Skjønne i Kristendommens Lys, Studier over Gudsbilledets Skjønhedsside i dens Forhold til det Sande og Gode» med ordene : «Hans Velærværdighed Provst Jakob Hveding i ærbødig Kjærlighed tilegnet !» – Hveding selv gikk bort bare knapt 2 år etter, nær 85 år gammel, mens Christian selv nettopp var fylt 54 år – den 14. april;
– les avisens korte beretning her :
hændte igaar. Sogneprest til Alversund, Isaachsen, skulde forrette ved Høimessen i Mælands Annexkirke. Han reiste med Landskyds fra Lille-Bergen. Netop kommen ind paa Mælands Indmark blev Hesten sky, antagelig paa Grund af den tætte Række Kirkefolk, hvoraf en stor Del bar Paraplyer, veg pludselig tilside, og begge de kjørende blev kastede ud af Vognen.
Faldet var ikke høit, men det var lige i en Stenur. Presten fik et Hul af et Tokronestykkes Størrelse i Tindingen, og Skydsbonden fik Hovedet og Brystet forslaaet. De blev begge baarne ind i Klokkergaarden, og her døde Presten efter to Timers Forløb; Skydsbonden levede til Kl. 5 om Eftermiddagen. Presten var ved Bevidsthed en Stund efter Faldet. Skydsbondens Navn er Gaardbruger Hans Mæland.
En anden Meddeler skriver til os saaledes : Sogneprest Isaachsen til Alversund kjørte igaar til Mælands Kirke med Gaardbruger Hans Mæland som Skyds. Ankommen til Grinden for Bøen til den Gaard, Kirken ligger paa, aabnedes Grinden af Kirkefolk. Just som den var passeret, sprang Hesten ud, muligens skræmt ved en Bevægelse med Paraplyen, som Presten holdt, og ved et Sving paa Veien bar det udover denne, Saa at Presten og Skydsen slyngedes mod nogle enkelte Stene, som laa der.
Presten slog sig et Hul i venstre Tinding af et Kronestykkes Størrelse og døde i Hus 2 Timer efter. Skydsen, ca. 40 Aar gammel, gift og barnløs, forslog sig i Maven og døde 6 Timer efter. Der blev strax sendt Bud til Salhus, hvorfra telegraferedes efter Læge Krohn i Arne (dette var Arna/red.); men da han kom tilstebe, var begge døde.
Den saa sørgeligt, omkomne Prest var født i 1839, blev Kandidat i 1869 og udnævntes 1885 til Sogneprest til Alversund, Mæland og Seim.
Aarsagen til at Hesten sprang ud, fortæller en tilstedeværende var den, at en kirkesøgende i en Fart slog op sin Paraply i en Svingning af Veien.
####
– tillegg fra «borgerskolen» : klokkeren og læreren som i 1893 bebodde klokkergården ikke langt fra kirken, var Ivar Olausson Virkesdal – han var både klokker (kirkesanger) i Mæland annekskirke og folkeskolelærer i kretsen; Ivar var født i Brekke i Gulen 12. mai 1852 og skulle dermed feire sin 41 årsdag dagen etter ulykken. I Mæland hadde han vært lærer siden han gikk ut fra Stord lærerseminar i 1872, bare 20 år gammel; en stund etter ankomsten til Mæland ble han gift med Martha, født i Hosanger på Osterøy i 1851, og som dermed ikke var langt unna sitt barndomssted. I hjemmet i klokkergården var i mais 1893 også 6 barn, den eldste 15 år gammel, i tillegg til gårdens 2 tjenestejenter – slik at denne tragiske hendelse så nært innpå familen må ha satt dype spor.