tysk misjon i det sørlige afrika

– om vi også regner Baseler-misjonen i Sveits med til tysk misjon, siden det foregikk utstrakt kontakt mellom de toneangivende misjonsmiljøer i de to landene, inkluderer denne tradisjon og historie flere nordmenn som i disse mottok kallelse, enten ved misjonærutdannelse innenfor denne, men også at det endte med utreise i tysk tjeneste; under dette avsnitt i historien regner vi også Brødremenighetens misjon, utgått fra Herrnhut i Sachsen; videre detaljer blir presentert mht. enkeltpersoner og selskaper;

– les videre også om :

Når det gjelder ett av de toneangivende selskaper i denne sammenheng – die Rheinische Missionsgesellschaft med utgangspunkt i Barmen/Elberfeldt, i første del av det nittende århundret tilhørende kongedømmet Preussen, blir dette selskapets forhistorie best fortalt av den tyske misjonsleder og misjonshistoriker Ludvig von Rohden; her hentet fra boken : «Geschichte der Rheinischen Missions-Gesellschaft – aus der Quellen mitgeteilt von L.von Rohden (Inspektor am Rheinischen Missionsseminar), Barmen 1888).

Misjonsselskapets dannelse.

Slik elven Weser får sin eksistens og sitt navn gjennom sammenføyningen av de to elver som  blander vann ved Münden, så skylder det Rhinske Misjonsselskap sin opprinnelse sammensmeltingen av to betydelige lokal-misjonsforeninger, som ved forsterkning fra flere nabo-foreninger i 1828 forente sin krefter og midler for i fortsettelsen å starte et felles arbeid i Guds navn. Det dreiet seg om Elberfeld og Barmen misjonsselskaper.

Det førstnevnte hadde allerede en rekke år bak seg, siden det var etablert tilbake i 1799. Det andre, betydelig yngre, hadde sin historie tilbake fra 1818. Nå skal vi se nærmere på forhistorien til begge selskaper.

Begynnelsen til Elberfeld Misjonsselskap ligger tilbake i en forlatt og stormende tid, der troen i det store og hele var utdødd og kjærligheten var blitt kald, alt mens revolusjonsstormene som gikk ut fra Frankrike fyllte vårt tysle fedreland med giftig røk. I Tyskland’s evangeliske kirke hersket den stive død. I de lavere lag av borger- og bondestanden kunne man ennå finne en ærlig fromhet, mens de fornemme var for det meste opplyste mennesker, som smilte overbærende over den foreldede overtro.  Da fattet først den eldre Dr. Urlsperger i Augsburg tanken om en forening av alle Guds spredte barn til et «tysk Kristendomsselskap». Denne første spire til en fri kristelig forening på tysk grunn, som strakte sin hånd ut over alle beskrankninger med hensyn til kirker, konfesjon og geografi, for å nå et felles mål uten formidling av de kirkelige foresatte. Og hvor mange kristelige foreninger er senere blitt formet etter dette mønster, og delvis utgått fra dette !

Oppgaven som «kristendoms-selskapet» tok på seg, var opprettholdelsen av den rene lære og en kristelig livsvandel. Medlemmene skulle styrke seg imellom gjennom tro og bekjennelse, de forpliktet seg til regelmessig bønn, samvittighetsfull helligholdelse av søndagen, opprettholdelsen av den huslige andakt, til streng tukt og selvransakelse;

– siden er videre under skriving;

Skriv inn søkeord..