– var en svensk kirkemann som fikk avgjørende betydning for det kirkelige landskap – og også ut over dette – både i sitt hjemland og utover det ganske Skandinavia. Carl Olof Rosenius ble født 3. februar 1816 i Nysätra församling af Vesterbotten som sønn av kirkepresten og adjunkten Anders Rosenius; da han var i midten av tyveårs-alderen oppholdt han seg en periode sør for Stockholm og i Stockholm og kom der under innflytelse av den metodistiske utsendingen George Scott. Denne var ankommet Stockholm på invitasjon av den etterhvert kjente engelske ingeniøren og teknikeren Samuel Owen, som ledet arbeidet med bygging av dampmaskiner til forskjellig bruk, noe som var et nybrottsarbeid på denne tiden. Ved det verksted fra hvilket virksomheten ble drevet, ble også engelske arbeidere hentet og Owen benyttet da et smutthull i lovverket, som gav muligheten til at en engelsk forkynner – i dette tilfellet en metodistisk – kunne hentes til Stockholm for å betjene de engelsk ansatte. Fra 1825 til 1829 var dette Joseph Rayner Stephens og deretter fra 1830 den ovenfor nevnte George Scott, inntil han ble utvist i 1842.
Scott ble av stor betydning for Rosenius; Rosenius´ teologiske studier til prest i den svenske kirke ble etterhvert oppgitt, men han trådte allikevel inn i en særpreget virksomhet som forkynner, først innenfor den rammen som metodisten Scott dannet, siden i et vidtfavnende virke både som forkynner og som forfatter av skrifter og litteratur; dette gav opphavet til den retning som etterhvert fikk navnet rosenianismen eller ny-evangelismen – en retning som også fikk sette sterkt preg på norsk kirkeliv; Rosenius selv gikk bort bare vel 50 år gammel, 24. februar 1868;
– om personen Carl Olof Rosenius og den retning han formet, les mer på følgende sider :