– og som vi ikke vet så mye om; men noe finnes om Olaf Torske – som at han ble født i Ålen, Holtålen, 28. februar 1876, av foreldrene Halvor Olsen Torske (født i Sunndalen, Romsdalen, i 1848) og Kari Olsdatter Unsholten (født i Ålen i 1837).
Ettersom Olaf kom til verden på gården Stene i Ålen (ikke langt fra Røros), tyder dette på at Halvor Torske tidligere var kommet til bygden; kilder forteller at han på det tidspunkt han møtte Kari og inngikk ekteskap med henne 26. oktober 1875 var arbeider ved byggingen av jernbanen (Rørosbanen), som ble åpnet i 1877. I juli året før var hun blitt enke på plassen Stene.
Hennes tidligere mann var Elling Pedersen Stene (f. 1823); han hadde først vært gift med Kari Iversdatter (f. 1833) og da hun gikk bort, satt han tilbake som enkemann med 3 barn fra det ekteskapet – førstefødte, sønnen Peder, f. 1851, sønnen Iver, f. 1852, og datteren Kari f. 1856.
Men Elling giftet seg på nytt 20. oktober 1865 med en ny Kari, nemlig «Gaardmandsdatter Kari Olsdatter», som på dette tidspunkt var 28 år gammel; selv var Elling 42. Første barnet de fikk sammen var sønnen Hans, født 10. april 1866. 25. juni 1871 fikk de sønnen Ole (Ellingsen Stene), men som døde bare ett år gammel i 1872.
Elling gikk selv bort i juli 1874 og hustruen Kari må ganske tidlig deretter ha knyttet kontakt med Halvor Torske, som først var kommet til bygden og distriktet som arbeider ved utbyggingen av jernbanen – Rørosbanen.
Allerede 26. oktober året etter, i 1875, inngikk de to ekteskap, og nå kom det altså en romsdøling på Stene-plassen, med røtter fra Øksendal/Sunndalen. Men han ble ikke eier av Stene-gården, for i folketellingen for 1875 står Peder Ellingsen, eldste sønn av Elling P. Stene, oppført som selveiende gårdbruker på Stene; han er 24 år og ugift og har altså overtatt bruket i forbindelse med farens bortgang. Sammen med ham bor den ett år yngre broren Iver, som er «Skrædder», Her bor også halvbroren Hans, samt dennes mor og de to førstnevntes stemor Kari Olsdatter, som er oppført som «Kaarkone» og antakeligvis bor i en kårbolig, og til slutt også hennes nye mann Halvor Olsen Torske, som er oppført som jernbanearbeider. Ellings datter Kari, født 1856 og som på dette tidspunkt ville være 19-20, er ikke nevnt.
Denne Halvor Torske må ha vært en meget spesiell mann; kirkeboken viser at Halvor Torske ble konfirmert i Øksendal kirke. Ved folketellingen i 1865 er Halvor som 18-årig kommet til Kristiansund, der han ernærer seg som «Træarbeider»; senere har han beveget seg innover i landet og blitt tiltrukket av arbeid knyttet til Røros-banen. Og går vi fram til folketellingen i år 1900 er han som 52-åring registrert som gruvearbeider. Han må i tillegg hatt mange talenter, for kilder forteller at han var både felespiller, danser, sanger og også en som skrev musikk selv – i tillegg til hans mange praktiske ferdigheter.
Ved ekteskapet med Kari fikk han allerede 28. februar 1876 sønnen som fikk navnet Olaf. Olaf var født med en svakhet/en svekkelse, som gjorde ham det de den gang kalte «vanfør» fra fødselen av – en kilde forteller at han var lam og «hjælpeløs». Men gutten besatt evner og anlegg likevel. Om han var døpt i kirken eller hjemme viser ikke kilden, men dette skjedde først mer enn 5 uker senere, den 9. april.
Vel 2 år senere, i juli 1878, kom en lillesøster til verden, som fikk navnet Anne.
Tross sin alvorlige svakhet, viste Olaf tidlig sine evner til å glede omgivelsene på flere måter og det gikk ikke mange år til hans indre gaver viste seg og omkring 8-9 års-alderen begynte han å formulere sine tanker i ord, i dikt og sanger. Dette er hovedårsaken til at vi inkluderer ham her; i seg selv er slikt uvanlig og viser oss at i hjemmet hos Halvor og Kari må det ha hersket en atmosfære som bragte den lille gutt nær gudstroen og som gav ham næring i en tidlig moden tro og et klart vidnesbyrd. Vi viser dette nedenfor. I tillegg må vi regne med at farens kunstneriske evner har smittet over på sønnen.
Da Olaf var bare 11 år gammel, er i tidsskriftet «Kirkeligt Folkeblad»s utgave av 1. mai 1887, utgitt av brødrene Frederik og Hans Wexelsen i Trondhjem, annonsert til salgs en liten samling sanger/et sanghefte på 32 sider i oktavformat, tilsvarende A5 i dag; tittelen på samlingen/sangheftet var «Jesu Due, En Samling af smaa Sange» og utgitt trykket «I Johan L. Sundts Bogtrykkeri, Throndhjem» – her er bekjentgjort for eventuelle kjøpere/bestillere, at den «sælges til Fordel for den vanføre, 10 år gamle Forfatter, Olaf Torske i Aalen»; dette betyr at selve trykkingen av sangheftet/boken må ha skjedd forut for 28. februar 1887, datoen Olaf fylte 11 år, mens annonsen/bekjentgjørelsen vi viser nedenfor, kom i mai, da han allerede var fylt 11 år;
– se den her :
– samlingen/heftet bestod helt og fullt av Olafs egne sanger; dessverre har denne per 2025 ikke vært mulig å oppdrive.
Og knapt ett år etter at at denne bekjendtgjørelsen kom i tidsskriftet, døde Olaf 3. mars 1888, bare 12 år gammel; i kirkeboken (Ministerialboken) for Ålen sokn, Haltdalen prgj., står innført «medfød Svaghed» som dødsårsak og at ingen lege var tilkalt før Olaf gikk bort.
Men vi kjenner til en av sangene i heftet fra lokalavisen «Fjeld-Ljom», et «Frisindet Blad for Røros, nordre Østerdalen og Aalen», for 23. desember 1887 på forsiden bringer et «En Sang, forfattet af den lille fattige Gut Olaf Torske i Aalen, der som bekjendt er lam og aldeles hjælpeløs». Denne kan du lese her og viser oss at Olaf tross sin hjelpeløshet hadde fått skue inn i en annen verden, som han derfor gjennom sin snarlige bortgang fikk et førstehånds innblikk i.
Samme avis skriver i minneordet etter Olafs bortgang i utgaven av tirsdag 20. mars 1888 at han allerede tidligere var «kjendt for mange af Ljomens Læsere gjennem sine inderlige, barnlige Sange, der udkom for et Par Aar siden» og videre at «Sangene i det udgivne Hefte var forfattede mellem hans 8de og 10de Aar» – mens det riktige synes å være at de var skrevet fram omkring tiden han fylte 11 år, i slutten av februar 1887. Les minneordet i «Fjeld-Ljom» her.
I «Fjeld-Ljom» eller bare «Ljomen» var Olaf Olsen bladstyrer (senere i livet kalte han seg Olaf O. Berg); han bodde selv på Røros, for øvrig en særegen mann og som med seg i redaksjonen hadde Thore Myrvang på Stai, som dekket Nord-Østerdalen og Eilif Hofstad på Eidet, som dekket Ålen; «Fjeld-Ljom» hadde en spesiell forhistorie, som især må tilskrives Olaf Olsen B., og som startet opp som eget blad tidlig i 1886. Les mer om Olaf Olsen (Berg) på disse sider; det må også nevnes her at «Fjeld-Lom» ikke var mer radikal og «frisindet» enn at bladet lille julaften 1887 tok inn og gjenga denne spesielle sangen fra 11-årige Olaf Torske på selve framsiden – og ikke skjult og vanskelig å finne; ett veldig interessant punkt som ytterligere knytter forbindelsen mellom redaktør Olaf Olsen og den unge sangforfatter Olaf Torske, er at den ovenfor nevnte sangboken er trykket hos boktrykker Johan L. Sundt i Throndhjem, samme trykkeri der Olaf Olsen selv fikk sin første utdannelse og jobb som typograf og boktrykker nettopp hos Sundt.
– om hovedpersonen på denne siden, Olaf Torske, må også nevnes at moren Kari, f. 1837, gikk bort grunnet lungebetennelse 54 år gammel 6. juli 1891, kun 4 år etter Olafs bortgang. På dette tidspunkt var Halvor oppført som gårdbruker. Siden giftet han seg på nytt, når er ikke klart; med sin neste hustru Margrethe Olsdtr. Morken, født i Ålen 1859, fikk han ytterligere 4 barn, der den første av disse, født 1897, ble gitt navnet Olaf, noe som viser at faren Halvor på den måten ønsket å minnes sin bortgangne førstefødte Olaf. Søsteren Anne levde opp og ble gift i oktober 1899.
Faren Halvor er i 1900-tellingen, som før nevnt, oppført som gruvearbeider, men med bosted på en gårdstomt under bruket Fætten, noen kilometer nord for selve Ålen; da han han og den nye hustruen har forlatt Stene-gården, sannsynligvis etter den første konen Kari Olsdatters bortgang i 1891, og ved neste folketelling i 1910 er han oppført som dagarbeider og jaktmann; han gikk bort 81 år gammel i 1929.
– Les annet om Olaf her :