– har satt spor etter seg på flere felter av vårt samfunnsliv; han var født som yngste sønn av den lærde skolemann Engelbrecht (Engelbrekt) Boye (1754-1839), som innvandret/kom tidlig til Norge etter sin utdannelse i København og allerede i 1782 var å finne i Christiania som såkalt “Collega” ved Latinskolen; og fra 1787 ble han sendt til Kongsberg som rektor ved den fra året før (1786) gjenoprettede latinskole.
Her ble Matthias Andreas født i 1796, som den yngste av 3 brødre; begge de to eldre, også født på Kongsberg, Peter Christian, født 1790, og Caspar Johannes, født 1791, ble betydningsfulle og ytte bidrag på hver sin måte – begge innen kirkelige kretser, den siste ikke minst innen dansk kirkeliv, der han fra unge år stilte sine krefter til disposisjon, også som en betydningsfull salmedikter. Men det er Matthias Andreas som opptar oss på disse sider, da han allerede i 1817 ble engasjert som lærer og fra 1819 som rektor ved Drammen Lærde skole (Latinskolen) beliggende på Strømsø; her ble han også gitt det ærefulle “oppdrag” allerede det første år han var tilsatt å holde talen ved “den store Jubelfest” ‘høytideligholdt ved Drammen Lærde Skole’ 1. november det året, til 300-års minnet om Reformasjonen og Martin Luthers store betydning – les talen her.
Helt fra Norges brudd med Danmark i 1814 var han en aktiv deltager i samfunnsdebatten; i 1825 ble han konstituert rektor ved Kristiansands Lærde skole, med løfte om fast stilling som sådan ved avleggelse av embedseksamen, noe han ikke fullførte.
I 1849 oppgav han lærer-yrket og ble ansatt som “Told-inspektør” i Kristianssund; sent på 1850-tallet ble han ansatt i samme embede i Laurvik, der han også gikk bort 76 år gammel i 1872;
– les videre om Matthias Andreas Boye her :
