– er en spesiell sang av Olai Skullerud, forfattet da han var i 20-årene. Den er inntatt som nr. 132 i Ole Langelands «Sandheds Røst – utvalgte Salmer og Sanger».
Mel. Opp ! alle som på jorden bor.
– 1 –
Akk, mon min vei til Kanaan Ennu er meget lang ?
Kan jeg da nå det søte land, Som snubler gang på gang ?
– 2 –
Min fot er trett av løpet her ! Jeg er så tidt forsakt;
Men Kanaan jeg dog har kjær. Men her må brukes makt !
– 3 –
Når ene jeg på veien går, Da rinner tidt min gråt.
Jeg tenker: mon jeg landet når ? Og vet mig intet råd.
– 4 –
Men når jeg smaker landets frukt Og kjenner, den er god.
Da er det mig en livets lukt En himmelsk lengsels flod.
– 5 –
Mitt bange sinn er redd i strid; Jeg er så lett forsakt,
Og tror: hvor nytter vel min flid ? Vil bort fra bønnens vakt.
– 6 –
Her er ei hvile noen gang; Thi striden den er svær :
Hva var det godt om den med sang Hos Herren endet var !
– 7 –
O Kanaan du rare land ! O kunne jeg dig nå !
Mitt hjerte står i lengsels-brann; O kunne jeg dig få !
– 8 –
Kun fort, min sjel ! bli ikke trett ! Du Kanaan kan nå.
Kun fort ! kun fort ! Klenodiet du foran ser jo stå !
#
Olai Skullerud.