– 1814 – 1880; Første Bind – S. 14-15 :
Aamodt, Andreas, Søn af Sogneprest til Lyngdal Christen Thorn A. (se nederst på siden/red.), er født i Aaret 1803, blev Student med Non fra Kristianssands Skole 1824 og theologisk Kandidat med Non i Septbr. 1829 (egentl. non contemnendus (latin, «ikke å forakte»), laveste ståkarakter og karakteren under «haud»/red.).
Aaret efter blev han udnævnt til pers. Kapellan i Lyngdal (for sin far Christen – se nederst på siden/red.), hvilket Kald han bestyrede i 7 Aar, befordredes 1837 til Undals res. Kapellani, blev 1844 Sogneprest til Hægebostad og 1862 til Haaland, fra hvilket Embede han erholdt Afsked 22 Decbr. 1874 fra 1 Januar 1875 at regne.
Gift med Karen Andrea Mickaeline Coucheron (f. 1800, død 3 Februar 1879), D. af Kaptejn Hans Nobel de C. og Anna Marie Glückstadt.
Jfr. E. Sundt : «Om Renligheds-Stellet i Norge», S. 141 og «Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge», S. 69.
Midler til at stille og lindre Tandpine og læge Tandbyld. Samlede af gode Lægebøger og ved ca. 50 Aars Erfaring prøvede. U. St. 0. A. (dvs : Stavanger, 1880) 32. 21. S.
Tilleggsskrift fra ‘borgerskolen’ :
«Sognepræst til Lyngdal, Provst Christen Thorn Aamodt, 65 Aar», gikk bort den 8de Mai 1836 paa Aae-Præstegaard ved Farsund; denne korte notisen stod i «Den norske Rigstidende» for søndag 29. mai 1836; «Aae» eller bare «Aa» var den gamle benevnelsen på Lyngdal fram til 1908; men vi ser allikevel at navnet «Lyngdahls Præstegaard» benyttes nedenfor i skrivet vedrørende auksjonen etter prost Aamodt i september 1836 – likeledes : at skrivet er utferdiget fra «Det Lyngdahlske Sorenskriverie, Farsunds Ladested»;
– i Morgenbladet for tirsdag 24. mai 1836 står følgende notis innsendt fra enken etter Christen T. Aa., Ambrosia Paludan f. Lund, å lese :
«Dybt nedbøiet af Savnets tunge Følelser, opfylder jeg herved den Pligt, sørgeligst at bekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner, at min inderlig elskede, uforglemmelige Mand, Provst og Sognepræst til Lyngdals Præstegjeld, Christen Thorn Aaamodt, ved en blid og rolig Død, efter længere Tids Svagelighed, men kun tvende Dages Sygeleie, endte sin Virksomhed her paa Jorden, og af den algode Fader bortkaldtes Søndagen den 8de Mai, Kl. 9 Eftermiddag, i en Alder af 65 Aar 9 Maaneder, til den evige Hvile, hvor han samles med sine tvende forudgangne Hustruer og 8 Børn, medens jeg med trende uforsørgede Børn og tvende Stedbørn haardt føler Tabet af den frommeste Ægtefælle, den kjærligste Fader. Det glade Haab : «Vi sees igjen» skjænker mig Trøst i nærværende Kummer. Aae Præstegaard, den 18de Mai 1836. Ambrosia Paludan Aamodt, fød Lund».
Og allerede tirsdagen 13. september 1836 stod å lese i «Christianssands Adresse-Contoirs Efterretninger» om snarlig auksjon over prost Aamodts aktiva :
«Torsdagen den 29de September førstkommende Kl. 9 Formiddag begynder og følgende Dage continuerer paa Lyngdahls Præstegaard efter afdøde Provst Aamodt, Auction over Guld, Sølv, Kobber, Tin, Messing, Jern og Træfang, Dækketøier, Linned, forskjellige Sorter af Sengeklæder, Speile, Borde, Sengesteder, Sophaer, Stole, Skabe, 1 Stueuhr med flere Meubler, 1 Hest, 14 á 16 Stykker Qvæg af Køer, Qvier, Oxer, 30 Faar, Sviin, Gaardsredskaber med Mere, som, paa Auctionsstedet, tilligemed Conditionerne, af Lysthavende, vil erfares. Det Lyngdahlske Sorenskriverie, Farsunds Ladested 8de September 1836. S. G. Bøckman».
I boken «Oplysninger om Norges Geistlighed siden 1814» av M. Bie, Christiania 1885, kan vi lese at Andreas Aamodts far Christen Thorn Aamodt var født 1770, var Candidat i 1792 og gikk bort som sogneprest til Aae (Lyngdal) prestegjeld/Aae prestegård i 1836; etter ham kom den kjente Gabriel Kirsebom Kielland, befordret dit fra Finnøy i Ryfylke, dato 2. mars 1837; C.T. Aamodt var sogneprest til Aae til sin bortgang i 1854. Ekteparet Kielland må etter sin ankomst til Lyngdal tidlig ha kommet til at prestegården trengte til en restaurasjon og gikk tidlig i gang med arbeidet med å få bygget en ny og mer tidsmessig prestegård.
Andreas Aamodt, som dette kapittel dreier seg om, ble utnevnt til pers.kap. hos sin egen far i Aae i 1829, noe som ikke var uvanlig på denne tiden; faren gikk bort 8. mai 1836 og Andreas måtte da søke eget kall, noe han fikk da han 1837 ble utnevnt til res. kap. i det nyopprettede Undal (Audnedal) sogn fra samme år; han fikk bosted i Vigmostad, i kapellan-gården ved kirken der, ca. 1 mils vei nord for Vigeland langs kystveien. På den måten kom den residerende kapellan nærmere de nordlige bygder av sognet.
«Sør-Audnedal bygdebok I» utgitt 1970 forteller at res. kap. Aanen Løvdahl, prest i Undal fra mars 1783 til han gikk bort i embedet 6. februar 1820, var den første kapellan som slo seg ned på kapellan-gården i Vigmostad og flyttet dermed fra Nordre Valle, ikke langt fra hovedkirken i Valle (Vigeland). Derpå stod dette embedet vakant i 5 år, til presten Even M.S. Cormontan kom (1825-29), deretter Hoffmann Carlsen (1829-37) og Andreas Aamodt 1837 og forble der til dette residerende kapellani ble nedlagt ved Undal sogns deling i 1844. Aamodt ble da befordret til sogneprest i Hægebostad.
Den myndige Paul Brodahl Lassen var sogneprest i Undal fra 1828 til 1842 og samtidig prost i Lista prosti – konstituert fra 1835, utnevnt fra 1837 – og dermed res.kap. Aamodts overordnede 5 av Aamodts år i Undal. Morten S.D. Kjerulf var sognepresten hans de to siste årene.
Det var på kapellan-gården i Vigmostad Aamodt mottok de bekjente far og sønn Knudsen, Fredrik Tobias og Hans Christian, på deres «misjonsreise» langs kysten tidlig året 1840 – dette kan du lese om her og også hvordan Andreas Aamodt ble svært positivt bedømt av disse to (se især side 31).
På samme reise kom Knudsens innom til prost Lassen på Valle, men den mottakelsen de fikk der kunne ikke måles med slik de ble behandlet på Vigmostad.