– etter at han hadde kommet tilbake fra sitt studieopphold i Tyskland 1837-38; han ble stadig mer svekket av en brystsykdom, av hvilken han ikke skulle restitueres og som dermed sterkt hemmet ham i hans embetsutførelse. Han gikk bort allerede tidlig i juli 1840; men innen den tid hadde han rukket å engasjere seg i flere tidsaktuelle spørsmål, også i misjonssaken.
Det interessante her er også at han sent på året 1839 mottok besøk av de to misjons-pionerene Fredrik Tobias Knudsen og sønnen Hans Christian, sistnevnte som nettopp hadde avsluttet sin misjonær-utdanning ved det Rhinske Misjonsselskaps misjonsskole i Barmen, Preussen; han var nå hjemme for å ta avskjed med sine venner og familie, samt en periode å virke for misjonssaken i Norge forut for sin endelige utsendelse til Afrika.
De to – far og sønn – hadde som første stopp etter at de forlot Christiania i november 1839 ankommet Drammen, hvor de knyttet kontakt med pastor og res. kap. Jespersen i Drammen og Bragernæs. Når vi nå ser datoer for de avisartikler Jespersen rykket inn i Morgenbladet på vinteren og våren 1840 til forsvar både for misjonssaken og troen i det hele, er det naturlig å se dette i sammenheng også med samtaler han må ha hatt med far og sønn Knudsen kort tid forut for disse sine avis-innlegg;
– les her pastor Jespersens innlegg under avisdebatt om misjonssaken :