– var slett ikke vanskelig å komme over, slik vi finner dette i ulike skriftlige kilder; ofte ble kritikken naturlig nok ytret kun mot den angjeldende prest man hadde noe å utsette på, siden kontakten med andre egne generelt var sparsom; den ble samtidig ofte holdt privat, men kunne allikevel gå fra munn til munn. I andre tilfeller kom kritikken klart til syne, både i skrifter og etterhvert også i den presse som stadig økte i omfang. Enkelte fant også å ville ytre seg i skrift anonymt, for ikke å pådra seg motpartens vrede og mishag, og den type «gjengjeldelse» som kunne oppleves – dette fordi Norge var et for største delen lokalt og gjennomsiktig samfunn;
– les på følgende sider noe av det som kom til uttrykk :