– er et begrep som bærer en kirkelig tradisjon; interessant i denne sammenheng er presten Iver Hesselbergs (1780 – 1844) i uttrykk for denne tradisjon, i forbindelse med den trykte utgivelsen av hans kjente og omdiskuterte tale holdt i gamle Aker kirke («paa Agersbakken») søndagen 10. juli 1836; denne tale ble holdt 2 dager etter at kong Carl Johan gikk til det skritt fra 8. juli å oppløse det da samlede storting; dette ble kjent i samme øyeblikk som oppløsningen trådte i kraft og vakte bestyrtelse vidt omkring. I visse kretser var det kjent at beslutningen var fattet av kongen i statsråd den 2. juli og samtidig nedfelt i statsrådsprotokollene;
– og denne for offentligheten dramatiske hendelse var det som førte til den talen som sogneprest Iver Hesselberg holdt 10. juli og som mange oppfattet som en politisk tale – du kan lese den her og bedømme selv; da Hesselberg gikk til det skritt å utgi talen i skrift, gir han følgende forklaring i innledningen for hvordan dette innhold – med kritikk av kongens beslutning – hører hjemme i kirken, han skriver : «Denne Prædiken maa betraktes som en Leilighedstale, og det Slags Tale have fra gammel Tid havt Plads i Kirken. Præsten bør med sin Prædiken gribe ind i Livet og gjøre Christendommen, efter dens vise Bestemmelse, anvendelig overalt, altsaa benytte de fremtrædende Omstændigheder, og saaledes holde Leilighedstaler, naar Leilighed gives».
Andre forklaringer av begrepet «Leilighedstaler» vil bli anført her etterhvert;