= et substantiv
Bøyningen av dette : kviden, kvider
UTTALE : [kvi:`də]
BETYDNING OG BRUK, GJERNE POETISK : sorg eller smerte og også “vånde”
SITATER
- en bitter kvide, som holder det bævende hjerte lukt (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 205)
- af kvide jeg skreg i natten (Henrik Ibsen Digte 126 1875)
- gudegaven læger verdens ve og kvider ! (Henrik Ibsen Digte 71 1875)
- dine bittre ord vil volde dig anger og kvide (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 32 1883)
- det vækker saa sygt et minne, saa saar en kvide, saa tungt et savn (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 85 1906)
- [han fikk trang til] at dele hendes kvide (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 82 1919)