“kvide”

 = et substantiv
Bøyningen av dette : kvidenkvider
UTTALE : [kvi:`də]
ETYMOLOGI : kommer av det norrøne kvíða, til verbet kvíða, se  kvie
BETYDNING OG BRUK, GJERNE POETISK : sorg eller smerte og også “vånde”
SITATER
  • en bitter kvide, som holder det bævende hjerte lukt (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 205)
  • af kvide jeg skreg i natten (Henrik Ibsen Digte 126 1875)
  • gudegaven læger verdens ve og kvider ! (Henrik Ibsen Digte 71 1875)
  • dine bittre ord vil volde dig anger og kvide (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 32 1883)
  • det vækker saa sygt et minne, saa saar en kvide, saa tungt et savn (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 85 1906)
  • [han hadde] i sin forelskelse og kvide betrodd sig til sin mor (Knut Hamsun Børn av Tiden 382 1913)
  • [han fikk trang til] at dele hendes kvide (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 82 1919)
Skriv inn søkeord..