– hentet fra “Det norske Akademis ordbok”;
forlov = substantiv
BØYNINGen / et
UTTALE [fårlå:´v]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorlōf, grunnbetydning ’tillatelse, lov’, verbalsubstantiv til vorlofen;
BETYDNING OG BRUK
tillatelse
SITATER
- det [hendte] tit at Truls eller Kristen lettet paa hatten hans uten forlov (Gabriel Scott Kilden 5 1918)
- stikke en plomme i munden uten at spørre om nogen faalov (Gabriel Scott Kilden 19 1918)
UTTRYKK
med forlov
(grunnbetydning ‘med din eller Deres tillatelse’)
unnskyld
- men med forlov, hvor agter den karlen sig hen til natten? (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 41 1850)
- me faalov, æ de ærses karjol, der ude ? (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger VII 190)
- «Ja, med forlov, jeg maa noget lyve ihob, skal karret blive fuldt,» – sagde Esben Askelad (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 192 1879)
- nej guds død – med forlov – om jeg kan være med doktor Stockmann dennegang (Henrik Ibsen En Folkefiende 144 1882)
- med forlov, om han skulde ha en fyrstikke til overs ? (Hans E. Kinck Vaarnætter 221 1901)
- med gunstig forlov, hr. pastor, sa sjømanden og bukket for Søren Rømer (Bernt Lie Mot Overmagt 31 1907)