– hentet fra det Norske Akademis ordbok :
konvenere = verb
MODERAT BOKMÅL : konvenerte, konvenert, konvenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE [kånvene:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk convenir ‘passe til, for; behage’, av latin convenire ‘passe, stemme’
BETYDNING OG BRUK
FORELDET ELLER LITTERÆRT — være i overensstemmelse med; passe (til) jf. behage
SITATER
- at exercere med … tunge vaaben convenerede ikke mine maadelige muskelkræfter (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem s. 126)
- det convenerede mig slet ikke … at forlade Kjøbenhavn, thi det afbrød mine studeringer (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem s. 152)
- jeg [hadde] mod min vilje … berørt et æmne, der … ikke konvenerede ham (Edvard Grieg Artikler og taler s. 134)
- De vil lettelig – hr. kandidat Holck ! finde Dem en plads, som mere konvenerer Dem. Jeg skal nemlig sige Dem : De passer ikke for denne by (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest s. 164 1887)