– eller, slik det er benevnt i ´borgerskolens´presentasjon, «Det Ankerske Spindehus (Spindhuus)», les den her – tilknyttet legmannen og «Værksmester» på arbeidshuset Frederik Clemetsen); sistnevnte benevnelse på «Indretningen» finner vi også benyttet lenger ned i den herværende nyere artikkel, hentet fra boken av Erling Bjørke fra 1987 : «Historiske hus i Halden»; opplysninger herfra utfyller hva som er bragt fram i ´borgerskolens´ artikkel, slik som de skiftende eierforhold og aktivitetsnivå ved byens «Spindhuus»; les her fra sidene 11 – 14 :
Det Ankerske arbeidshus ble opprettet av Niels Anker (Sukker-Niels) (1735-1806) og Elen Margrethe Andersdatter Stang (1737—1807) ved gavebrev av 31. desember 1789 (Elen Ankers 52-års dag), tinglest 1.august 1796. I henhold til dette skjenket de en nybygd bygård, matr. nr. 18, med tilliggende tomt og have til et arbeidshus «for at Byens arbeidsløse Fattige kunde sysselsættes paa en nyttig Maade; istedetfor at tage sin Tilflugt til Betleri». Dessuten skjenket de en vekselobligasjon på 8000 Rdl., hvorav rentene skulle anvendes til istandsettelse og vedlikehold av huset.
Arbeidshuset var opprinnelig en linnetfabrikk som sysselsatte kvinnelig arbeidskraft. Det hadde i sin tid 6 vevstoler med tilhørende rokker igang, og har da sikkert hatt omtrent 40 personer i arbeide. Men beklagelsesvis hadde det i årenes løp kun «maadelig Lycke» som det heter i en innberetning om fabrikkdriften i Fredrikshald i 1804. Folk var ikke fornøyd med lønnen, og det var nå kun 2 vevstoler igang med 12 arbeidersker.
I mange år hadde det også til en viss grad karakter av fattighus, idet de som arbeidet der også ble bespist. Senere ble det en anstalt som ga arbeidsvillige fattige sysselsettelse. Gjennomsnittlig 30-40 mennesker hadde arbeide under tilsyn av en verksmester.
Etter å ha vært stanset i mange år ble driften igjen satt igang i 1832 av Peter Anker (1801-1863) (dette var Peter Martin Anker, som i 1824 giftet seg med Petronelle Didrikke (1806-1833), den yngste datteren til statsmannen Carsten Tank/red.)
I Smaalenenes Amtstidende er innrykket følgende :
Bekjendtgjørelse.
Herved kundgjøres, at de Fattige, som av mangel paa arbeide Betle, kunde erholde Arbeide paa det Ankerske Spindhuus, naar de fra 7de Januar d. A. derom melde sig hos Indretningens Opsynsmand, With.
Fredrikshald 5te Januar 1833.
– 12 –
I 1843 avstår Ankers arvinger sin rett til å bestyre arbeidshuset som ifølge gavebrevet var forbeholdt giverne eller de personer som disse eller deres arvinger oppnevnte. Og igjen ble det avertert i Smaalenenes Amstidende 13. februar 1843 :
«Det Ankerske Spindhuset er atter i drift med adgang for 60 personer til at erholde beskjeftigelse ved Institusjonen» (det fulle avertissementet under «Bekjendtgjørelser» i avisutgaven for «Tirsdagen den 14de Februar» lyder : «Da det Ankerske Spindhuus paany er i Drift, maa Man opfordre alle Arbeidsføre, der nyde Understøttelse af Fattigcassen til at søge Arbeide der, da de, der uden gyldig Grund ei efterkomme Opfordringen, maae vente at blive nægtede videre Hjælp af Fattigvæsenet. Der er fortiden Adgang for 60 Personer af begge Kjøn, Voxne og Børn, til at erholde Beskjæftigelse ved Indretningen, og Commissionen modtager ugentlig Lister over dem, som indfinde sig der, med Opgave om deres Virksomhed. Frederikshalds Fattigcommission, den 13de Februar 1843/red.).
Selv om driften av arbeidshuset ikke bar seg økonomisk kunne innretningen legge seg opp en liten formue takket være inntekt av husleie m.v. Ved kommunens overtagelse i 1843, var foruten bygningen, legat-kapitalen kr. 29 485.
Arbeidshuset ble lagt under kommunens styre, men i 1960-årene nedlagt. 250 000 kroner som var legatets kapital ble brukt til anskaffelse av trygdeleiligheter.
Som bestyrer var i 1848 ansatt Fredrik Clementsen. Han var opprinnelig fra Modum, var tidligere artillerist ved garnisonen i Kristiania
– 14 –
og senere gevaldiger ved slaveriet på Fredriksten. Heri byen opptrådte han som sekterisk forfatter og predikant og hans oppbyggelser var godt besøkt.
Det Ankerske arbeidshus lå på den tomt som William Walkers hus engang sto og hvor Carl XII tok inn under beleiringen i 1716. Etter Walkers død skiftet gården ofte eiere, oberstløitnant Blix, byskriver Gierbrand Kiørbo, Peder Wiel (denne var bror av metodistpastor Johannes Wiels (f. 1856) oldefar Truls Madsen Wiel/red.), byggmester Ernst Bøtger og endelig Niels Anker. I Peder Wiels tid var huset tilslutt blitt en falleferdig rønne som man ikke engang ville branntaksere. Bøtger rev huset ned og bygde en stor enetasjers tregård som ble branntaksert for 2 800 Rdl. Denne, med tilliggende tomt og have, ble kjøpt av Niels Anker som omgjorde det til arbeidshus.
Ved branden i 1826 strøk huset med og istedet ble det bygd en stor enetasjers stenbygning i «festningsstil» og empire, med hel underetasje. Den lå mot Peder Colbjørnsensgate, hvor nå Kreditkassens store forretningsgård ligger, og ble revet i 1964.
Som leieboere holdt «Fattigskolen» til her fra 1818 til branden i 1826. De hadde et eneste værelse hvor også skolemesteren bodde. Under koleraepidemien i 1831 ble Ebenezer fattighus og generalløitnant Spørcks gård på Sørhalden, hvor Almueskolen holdt til, innrettet til lasarett og begges leieboere måtte flytte til lokaler i Det Ankerske arbeidshus.
Ved urolighetene i byen 17. mai 1847 forteller Forstrøm i «Fredrikshald i 250 Aar» at vindusrutene i Ankerske arbeidshus hvor Sangforeningen holdt fest ble knust. Antagelig har lokalene vært utleid til møtevirksomhet og lignende, for i 1856 hadde Metodistmenigheten sine første møter i samme lokaler. I 1835 hadde Halden Almuebibliotck sine lokaler her, og fra 1874 til 1896 drev Fredrikshalds Sparebank sin virksomhet i 3 værelser, der hvor senere Halden Trygdekasse hadde sine kontorer og fysikalske avdeling. Trygdekassen holdt til her inntil gården ble revet i 1964 i forbindelse med saneringen til den nye by-broen.
I 1902 var det en mindre brann i huset og i bladet «Halden» fra 19. februar 1902 kan vi lese :
«Brand oppstod i dag på et loft tilhørende Det Ankerske Arbeidshus. Oppsynsmand Olsen observerte mistenkelig
– 14 –
røk og meldte ifra til politiet som rykket ut med sin brandsprøite.
Brandvesenet var om kort tid herre over ilden, efterat loftene til arbeidshuset og den tilstøtende gård tilhørende o. r. sakfører Dietz var ødelagt, dels av vann, dels av ild. Likeså ødelaes en bekvemmelighet i annen etasje over det til sistnevnte gård tilhørende bakeri som beboes av baker Blom. Bakeriet nedenunder led også meget av vand. Hjørnegården hvor Smaalenenes Amtstidende har trykkeriet og kontorer så det også en stund truende ut for, men forble uskadd.
Ilden menes påsatt av en student med andeneksamen og forhenværende telegrafist Rosenkilde fra Kristiania som kom hit for flere år siden som telegrafist. Antagelig p. g.a. drikk mistet han sin plass og siden har det gått nedover med ham. I de senere år har han såvidt tjent til livets opphold ved at arbeide ved Arbeidshuset, men var misfornøid med betalingen. Han har tilstått at han kastet en brennende fyrstikk på nevnte loft den formiddagen».
Litteratur :
Bjarne Dietz : Folkeboksamlinger i Halden gjennom 100 år. Halden 1934.
O. Forstrøm : Fredrikshald i 250 Aar. Fredrikshald 1915.
Edvin Haug : 800 Haldenprofiler. Halden 1950.
Riksantikvaren : Halden, Festningen og byen. Oslo 1963.
H. Krog Steffens : Slægten Stang. Christiania 1905.
Smaalenenes Amstidende
Bladet «Halden»