– må ha vært en spesiell person i sin samtid; han ble født i Jøssund/Aafjord (Åfjord), i dag en del av Ørland kommune i Nord-Trøndelag, i 1852. Han fungerte i de senere årene av sitt liv som handelsreisende og bokselger, også av egen sangbok-utgivelse, «Sjælens aandelige Harpetoner», nyutgivelse i 1887, som du kan finne noe om her;
Han var aktiv i kristelige sammenhenger og vi finner ham som deltaker ved «Lutherstiftelsens» generalforsamling avholdt fra 12. til 14. desember 1887 i Trondhjem, der «Bogsælger Bjorheim» var en av talerne ved det første forhandlingstema, hvilket var «Hvad kan den indre Mission gjøre for at hindre Udbredelsen af den slette Literatur», noe som viser at Thorstein ble lyttet til i en slik sammenheng.
Også i avisspaltene var Thorstein Bjorheim aktiv, slik som i Throndhjems-avisen Folketidende og tidlig i julemåneden 1888 – 5. desember – er mye av avisens forside fylt med Th. Bjorheims reportasje om lokale utfordringer og sitasjonen i sitt distrikt, rapporten kalt «Fra Lysøsundet», både mht. ordning for distribusjon av post, om fiskerisituasjonen og om jordbruket, alt på en respektfull og godt skrevet måte.
På flere andre måter gjorde Thorstein seg gjeldende, slik en tilgjengelig annonse fra avisen «Trønderen (Dagspostens mindre Udgave)» 27. desember 1888 fomidler en «Bekjendtgjørelse. For Aafjorden. Stavanger Brandforsikringsselskab – Grundfond 1,600,000 Kr. – tegner Forsikringer paa Huse, Avling, Besætning, Varer og Indbo til billige Præmier ved undertegnede Agent Th. Bjorheim (Lysøsundet)».
Denne agent var den ivrige unge mann Thorstein, med flere jern i ilden, og med ønsker og tanker om framtiden.
Men han fikk ikke lang tid etter dette – i tiden omkring julefeiringen ble han rammet av et mindre ulykkestilfelle, og som viste seg å få alvorlige følger for ham; bare en måneds tid forløp med en stadig forverret situasjon og Thorstein gikk bort den 28. januar 1889; bare omkring 37 år gammel. Selv om familien fikk en forberedelsestid, var dette til en umåtelig stor sorg for svært mange, først og fremst hans nærmeste, med hustruen Guri Gjertrine og de seks mindreårige barna.
Litt av den siste tidens lidelse før han gikk bort kommer fram i et fint minneord etter ham, skrevet av en av hans venner på lokalstedet og inntatt i Throndhjems-avisen «Folketidende» for onsdagen den 6. februar 1889, 9 dager etter bortgangen, les det nedenfor; vi inkluderer naturligvis også det vi ellers kan finne om denne engasjerte, unge mann :