– .. Oversat fra Tydsk. Originalen er utkommen i Bautzen 1839; Christiania. 1841.
Denne bok er oversatt av den avholdte og aktede sogneprest Hans Peter Schnitler Krag (1794-1855) og utgitt i to opplag, i 1841 og i 1843 – begge på P.T. Mallings trykkeri (Officin) i Christiania. Ved første utgivelsen (1841) var Krag sogneprest i Vaage (Vågå) i Gudbrandsdalen. Han lot originalforfatterens navn Frederich Renatus Früauf være skjult og kaller ham bare «en gammel Opdrager». Allerede 11. mars det følgende år 1842 ble Krag befordret til sogneprest i Frederikshald (Halden); hans forord i det neste opplag som utkom i 1843 er datert «Fredrikshald, 16de Nov. 1842» og han velger også å offentliggjøre originalforfatteren, slik at boktittelen ved 1843-opplaget er : «Nogle Tanker om Opdragelse af F.R. Früauf».
Pastor Krag var kjent for sitt engasjement i oppdragelsens tjeneste, alltid understøttende hjemmenes og oppdragernes oppgave for barnets og den unges rette utvikling og åndelig og sjelelig vekst, i tillegg til at han var en hyrde for de menigheter der han var satt – les derfor mer om H.P.S. Krag på disse sider;
– det er brødrevenn-presten og herrnhuteren Friederich Renatus Früauf (1764-1851) som står bak boken og som selv skrev forordet, som på samme måte som den øvrige tekst er direkte oversatt i pastor Krag; i den første norske utgaven i 1841 var både forfatteren og oversetteren anonymisert, men i neste utgave trykket i 1843 er begge aktører gjort kjent for leseren, både forfatter og oversetter; begge utgivelser et trykket «i P.T. Mallings Officin» i Christiania; F.R. Früauf kjente Friedrich Schleiermacher (1768-1834) godt, også siden sistnevnte fra 15-års alderen ble elev ved Brødremenighetens skole i Niesky, beliggende litt nord for Herrnhut, Brødremenighetens hovedsted. Früaufs egen kirketilhørighet var nettopp Brødremenigheten, der han fra unge år var engasjert som predikant, lærer og lærerutdanner, noe som fulgte ham gjennom livet. Han var fra 1787 lærer ved Brødremenighetens skole i Uhyst, heller ikke det langt fra Herrnhut og senere i Barby, ved Elben nær Magdeburg, Sachsen. Senere og fram til 1817 var Früauf inspektør og lærer på Brødremenighetens seminar i Berthelsdorff/Herrnhut, for i årene fra 1817-1836 å være forkynner predikant og skoleinspektør på kirkens skole i Zeist i Nederland, øst for Utrecht.
Det er interessant fra et norsk ståsted at F.R. Früauf også var knyttet til Norge, først og fremst ved datteren Mariane Dorotheas (1804-1844) ekteskap med Niels Otto Tank (1800-1864), sønn av Carsten Tank (1766-1832) til Rød Herregård ved Halden; denne historien og denne forbindelsen er spesiell og du kan lese om brødrevennen Niels Otto Tank på annen side her.
Det som er av spesiell interesse for oss ved presentasjonen av Früaufs bok om oppdragelse, er hvordan H.P.S. Krag fant den tyske utgivelsen fra 1839 med bokens budskap så viktig at den fortjente en norsk oversettelse; da må vi ha in mente at Krag var kjent med de ulike strømninger innen kirke og samfunn, han var venn av den kjente grundtvigiansk pregede res. kap. Wilhelm Andres Wexels (1797-1866) i Vår Frelsers kirke (den senere hetende Oslo Domkirke) i hovedstaden og andre i samme miljø. Krag var ikke ukjent med den sterke betydning forstanderen for brødremenighets- (herrnhuter-) societetet (menigheten) i Christiania Nils Johannes Holm hadde blant mange av hovedstadens borgere, ikke minst blant «det øvre samfunnslag» og blant de studerende; alle disse mennesker i Krags bekjentskapskrets hadde en vid teologisk – og menneskelig – horisont : kort sagt – det er ikke overraskende at det var Krag som fant Früaufs bok verdig for et norsk publikum.
Vi gjengir her ikke selve boken – i stedet gjengir vi fra den norske utgivelsen i 1843 bokens fortale av forfatteren Früauf, oversetteren H.P.S. Krags eget forord; i tillegg gjengir vi den interessante anmeldelsen av boken indsendt og offentliggjort i Morgenbladet for 30. september 1841 av Frederik Moltke Bugge (1806-1853), kjent som skolemann, rektor og var også yngste sønn av den like kjente biskop i Trondhjem Peter Olivarius Bugge; denne anmeldelsen kom i «Tillæg til Morgenbladet no. 273 – 1841» og er basert på den første norske utgivelsen tidligere samme år – 1841;
– les gjengivelsene her :