– han var sønn av greven Adam Gottlob Moltke (1709-1792) i dennes annet ekteskap; Gebhard M-H. spilte også en mer direkte rolle i Norge enn sin far, ikke minst i posisjonen som stiftamtmann i Trondhjem og amtmann over Trondhjems amt fra 1796-1802 og etter dette som stiftamtmann i Agershuus fra 1802-1809; det året ble han i Christiania erstattet av Frederik Julius Kaas og i stedet «omplassert» til stiftsamtmann over Fyn og amtmann i Odense.
Det må fremheves at Gebhard M.-H. av Hans Nielsen Hauge i boken «Reiser» ble fordelaktig omtalt, med referanse til at Hauge og hans følgesvenn Lars Hemstad ble satt fast under deres reise i Trøndelagen høsten 1799, hvor i arresten også julaften ble tilbragt og hvorfra Hauge sendte «sendebrev» til sine venner.
Forfatterinnen Sigrid Svendsen sier om dette møtet med stiftsamtmannen og følgene av dette i en av sine bøker (les det her) :
«Stiftamtmann i Trondhjem var dengang grev Gebhard Moltke (Gerhard Moltke, (dvs. Gebhard Moltke-Huitfeldt/red.), f. 1764, Stiftsamtmand over Throndhjems Stift 1796—1802, Medlem av den norske Regjerings-Kommission 1807—09, d. 1851). Han er bekjent som en gjennem rettsindig og velvillig embedsmann. Hauge hadde også hatt en samtale med ham. Moltke uttalte da sitt bifall til hans virksomhet og la ingen hindringer i veien for ham. Hauge fattet endog det håp at greven vilde bli «blandt de Godes Tal». Grev Moltke var også rimelig mot Lars Hemstad. Han lot ham gå igjen, med den beskjed at «han måtte være hvor han vilde», når han bare ikke holdt samlinger mere.
Kan det være at tidligere påvirkning fra hans gudfryktige far Adam Gottlob M. kan ha hatt innvirkning på Gebhards syn på Hauge og hans medvandreres virksomhet ?
Gebhard Greve M.-H. oppnådde en høy alder – han ble født 20. februar 1764 og gikk bort 87 år gammel 20. desember 1851; hans første hustru var Birthe Huitfeldt (1768-1788), datter av «Gehejemraad» og «Gehejmekonferensraad» Matthias Wilhelm Huitfeldt (1725-1803), før sin bortgang opprettet han ved testamente (1800) et såkalt «Pengefideikommis» av betraktelig verdi; noe av disse verdier var også avsett til formål i Norge – et «Akademi» (senere bestemt til det norske Universitet etablert i 1811). I 1843 gikk dette «Fideikommiss» over til den grevelige slekt Moltke-Huitfeldt; han bestyrte dette til sin bortgang i 1851 og føyet også «Huitfeldt» til sitt slektsnavn i løpet av disse siste år;
– les annet om Gebhard Moltke-Huitfeldt på følgende sider :
