– er verd å inkludere blant danske embedsmenn som fikk betydning i Norge under 1800-tallet, for Nic. Emanuel de Thygesons del helt ved begynnelsen av hundreåret og noen få år etter løsrivelsen fra Danmark.
Han ble født på familiegodset Mattrup nordvest for byen Horsens i Jylland 19. april 1772; 25 år gammel avla han i 1797 juridisk eksamen i Kjøbenhavn; og bare 5 år deretter, i 1802, ble han utnevnt til «Amtmand over Hedemarkens Amt». To år deretter fulgte han i stillingen som «Stiftsamtmand i Christianssand», hvilket på dette tidspunkt utgjorde et vidløftig område, ikke minst geografisk. Der var han frem til 1809, hvoretter det gikk 4 år frem til hans utnevnelse i samme stilling over Akershus Stift. Personlige årsaker og vurderinger bragte ham i 1817 tilbake til hjemlandet, men siden hans hustru av Pløen-slekten var norsk, var han noen år deretter tilbake i Norge, inntil mange år i utlandet lenger sør på kontinentet fulgte. Hans rykte fulgte ham at han var av en human karakter og stod høyt i aktelse også blant almue-befolkningen.
Det hører med i samme forbindelse å nevne at i forbindelse med den langtrukne sak anlagt mot Hans Nielsen Hauge og de omfattende undersøkelser som ble foretatt forut for den endelige behandling i 1813, herunder innhenting av uttalelser fra embedsmenn, både kirkelige og sivile over det hele land, falt det i de Thygesons lodd å avgi uttalelse ut fra sin rolle som stiftsamtmann i Kristiansand, der Hauge tidvis hadde utfoldet stor aktivitet; de to møtte hverandre i 2009 under den reisen Hauge foretok sørøver, da han kortvarig var løslatt fra arrest i hovedstaden under kausjonsvilkår, med det formål ut fra sin kunnskap å bidra til å avhjelpe saltmangelen i landet under Englands blokade; i den forbindelse oppholdt Hauge seg både Lillesand og i Kristiansand og de Thygeson inngav derpå i 1810 en svært fordelaktig uttalelse om Hauge – les den her:
Det adelige navnet hadde han arvet etter faren Tyge Jesper de T. (1738-1822), som i 1776 ble opptatt i adelstanden under navnet de Thygeson. I 1821 avsto han stamhuset til sin eneste
sønn, Nicolai Emanuel; faren Tyge Jesper gikk bort 17. april året etter (1822). Selv gikk Nic. Emanuel bort i Zürich i Sveits 16. mai 1860, 88 år gammel;
– les mer om Nic. Emanuel de Thygeson på følgende sider :